Den ukrainske presidenten Zelenskyj omtaler det som en enestående militær operasjon. Broen over Kertsj-stredet ble angrepet med kryssraketter mandag og tirsdag. Russland har bekreftet skadene. Ifølge Kreml vil broen bli reparert. Hvor lang tid arbeidet vil ta, er ukjent.
I seilingsleden
De rasende brodelene ligger synlig under broen i seilingsleden mellom Svartehavet og Azovhavet. Dette truer også skipsfarten til både russiske og okkuperte ukrainske havner. Om skipsfarten er helt blokkert, er ennå ikke bekreftet. Også tilstanden til jernbanebroen er uklar.
Den 19 kilometer lange broen er en viktig forbindelse for russisk forsyning av soldater på Krim og i okkupert Sør-Ukraina. Russland bruker forbindelsen for transport av militært utstyr, drivstoff og personell. Tidligere ukrainske angrep i 2022, 2023 og 2025 har også påført skader.
Også i Kyiv
Samtidig har Russland angrepet to viktige broer i den ukrainske hovedstaden Kyiv. Her ble også vann- og varmerør til enkelte deler av byen rammet. Zelenskyj kaller det ukrainske angrepet på Krim-broen en respons på de gjentatte russiske angrepene på landets infrastruktur.
De nye angrepene faller sammen med diplomatiske samtaler om krigens avslutning. De amerikanske forhandlerne Witkoff og Kushner ventes til en internasjonal toppmøte om Ukraina i Berlin torsdag. Forbundskansler Merz tar imot Zelenskyj og flere europeiske ledere der.
EU-forhandlere
Den europeiske union ønsker selv å få en plass ved forhandlingsbordet med Russland. Ifølge EUs utenrikssjef Kaja Kallas må Russland først gå med på en våpenhvile. Først når angrepene på ukrainske sivile og infrastruktur er avsluttet, kan forhandlinger om en fredsavtale begynne, mener hun.
Den finske presidenten Alexander Stubb mener at europeiske ledere må snakke direkte med Vladimir Putin. Det er imidlertid fortsatt ikke enighet med Moskva om europeisk deltakelse i framtidige forhandlinger. Russland har motsagt amerikanske uttalelser om enighet om europeisk involvering.
Donbas
Et viktig stridspunkt er Ukrainas framtidige sikkerhet. Det dreier seg blant annet om mulig NATO-medlemskap og Russlands krav på den østlige ukrainske regionen Donbas. Zelenskyj har omtalt amerikanske forslag hvor NATO-medlemskap kobles til territorielle kompromisser. Estland motsetter seg å gi fra seg ukrainsk territorium.