Landet har mistet omtrent en femtedel av sine jordbruksområder i det østlige Donbas på grunn av skyttergravskrigen langs skiftende fronter og den gjensidige oppbyggingen av omfattende minefelt. Det arbeider nå omtrent en fjerdedel færre mennesker i landbruket, og andelen av landbruk i bruttonasjonalproduktet har falt med flere prosentpoeng.
Før den russiske invasjonen i 2022 leverte Ukraina 50 % av kornet til FNs Verdens matvareprogram, og landbruket bidro med 10,9 % til Ukrainas BNP og 17 % av arbeidsstyrken. Siden da har andelen landbruk i BNP sunket til 8,2 %, og antall ansatte i sektoren har blitt redusert med 22 %, noe som resulterte i 2,1 millioner arbeidere i 2023.
Andelen av landbrukssektoren innenfor den nasjonale økonomien har i de siste to krigsårene økt til 62 % i 2023, sammenlignet med 41 % i 2021. Eksporten består hovedsakelig av korn og solsikkeolje, der Ukraina globalt står for 43 % av eksporten av solsikkeolje, 19 % av raps og 13 % av mais.
Likevel viser en nylig studie om økonomiske fremtidsutsikter på lang sikt at Ukraina nå klarer å eksportere stadig mer av sine landbruksprodukter. På en internasjonal donor-konferanse i Berlin i juni ble det fremhevet at dette ikke bare er et spørsmål om å overleve på kort sikt, men at opprettholdelsen "av denne internasjonale kornsiloen" også på lang sikt er avgjørende for global matsikkerhet.
For å møte denne krisen har Verdensbanken satt i gang flere tiltak for å støtte den ukrainske landbrukssektoren, for å gi bønder tilgang til rimelig finansiering og subsidier. Dette prosjektet skal mobilisere rundt 1,5 milliarder dollar i arbeidskapital.
Videre har den ukrainske regjeringen startet forhandlinger om et tilleggslån på 700 millioner dollar hos Verdensbanken. Sektoren har et presserende behov for investeringer i prosesseringskapasitet, modernisering av infrastruktur samt innen logistikk og rydding av miner for å sikre fremtiden for landbruket i Ukraina.