De siste tjue årene har den globale produksjonen av storfekjøtt sanket litt, og produksjonen av svinekjøtt har blitt kraftig redusert, mens forbruket av fjærfe har mer enn doblet seg. Forskning fra tre australske universiteter viser dessuten at i rike vestlige land kan den maksimale kjøttforbruket allerede være nådd, mens det fortsatt øker i fremvoksende økonomier.
Mellom 2000 og 2019 har det funnet sted store endringer i kjøttforbruket globalt. Studien viste at forbruket av storfekjøtt falt med 3,9 %, fra 22,8 % til 18,9 % i perioden 2000 til 2019.
Forbruket av svinekjøtt per innbygger økte litt i Kina og betydelig i Vietnam. Totalt hadde 19 land økt svinekjøttforbruk per innbygger, mens 7 land opplevde nedgang i forbruket.
For øyeblikket er fjærfe det mest populære kjøttet verden over (med en økning fra 10 til 15 %), fulgt av svinekjøtt, storfekjøtt og deretter sau- og geitekjøtt. I de fleste av de undersøkte landene (26 av 35) økte kjøttforbruket betydelig, med størst økning i Russland, Vietnam og Peru. Studien viste at per innbygger hadde forbruket av fjærfe mer enn doblet seg i 13 land.
Andelen svinekjøtt i det totale kjøttforbruket har gått ned de siste tjue årene. I Vietnam og Kina utgjorde svinekjøtt den gang to tredeler av kjøttforbruket, men dette har nå falt til omtrent halvparten. Selv om det australske forskningen ikke nevner afrikansk svinepest som årsak, antas det at redusert tilbud var grunnen til denne nedgangen.
Flere land syntes å nå toppen i forbruket av visse kjøttslag, og tre land (New Zealand, Canada og Sveits) har oppnådd dette. Forbruket av fjærfe økte over tid i de fleste land, mens forbruket av storfekjøtt og sau-/lammekjøtt gikk ned i mange land.
I seks land ble det observert en generell nedgang i totalt kjøttforbruk. De mest markante reduksjonene ble sett i New Zealand og Sveits. I land med fallende trender i svinekjøttforbruket var endringene små, med unntak av Canada, hvor forbruket gikk ned fra 22,6 kg per innbygger i 2000 til 16,3 kg i 2019.
Studien viste videre at økningen i kjøttforbruk hovedsakelig skjer i land med voksende økonomier, men ikke uten grenser. Forbrukerne i rike land oppfører seg annerledes. Det finnes et vendepunkt rundt 40 000 dollar i BNP per innbygger, hvor en økning i økonomisk velferd ikke fører til høyere kjøttforbruk.
Forskerne sa at de fant bevis for dette da de prøvde å koble bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger med kjøttforbruk per innbygger. De identifiserte en direkte sammenheng mellom økt forbruk og økt velstand i fremvoksende økonomier, men ingen slik sammenheng i land med høyere inntekt.