Bruken av kjemiske midler i landbruket har nesten doblet seg på tjue år verden over. Det viser den nye Pesticide Atlas 2022 fra den tyske Heinrich-Böll-stiftelsen.
I EU-land har nye lover så langt ikke ført til redusert bruk, til tross for vitenskapelige bevis, sa Imme Scholz, leder for Heinrich-Böll-Stiftung. Hun kalte imidlertid «fra jord til bord»-strategien en god start.
EU-medlemslandene diskuterer nå nye regler for bruk av plantevernmidler. I juni la Europakommisjonen fram forslag for naturrestaurering, biologisk mangfold og halvering av plantevernmiddelbruk innen åtte år.
I Europaparlamentet kunngjorde nylig den største kristeligdemokratiske EPP-fraksjonen at de ønsker å avlyse eller utsette disse planene. De mener at den russiske krigen i Ukraina har skapt en ny global matsituasjon. Tidligere i år klarte EPP, med støtte fra konservative, nasjonalistiske og ytterliggående høyrefraksjoner, allerede å utsette to deler av felles landbrukspolitikk med to år.
I følge pesticidatlasset fører bruken globalt til økt forgiftning, særlig i land hvor bønder ofte ikke har tilstrekkelig beskyttelse. Bruken er dessuten skadelig for biologisk mangfold, hevdes det. Konvensjonelt landbruk har fem ganger lavere biologisk mangfold sammenlignet med økologiske jordbruksområder.
Plantevernmidlene begrenser seg ikke til den behandlede landbruksjorden: De trenger ned i jord og grunnvann, blåser bort eller havner i vassdrag.
Innen neste år vil den totale verdien av all plantevernmiddelbruk nå nesten 130,7 milliarder dollar. EU er et av verdens største markeder og står for nesten en fjerdedel av all plantevernmiddelsalg.