Innen år 2030 skal minst tre fjerdedeler av det tyske strømforbruket komme fra fornybare energikilder. Nå ligger tyskerne allerede på rundt seksti prosent. De ønsker raskest mulig å bli kvitt gass- og oljeimport fra Russland og fra sine egne luftforurensende brunkullfyrte kraftverk. Siden myndighetene gir insentiver for klimavennlig energiutvinning (solceller!), har dette skiftet pågått i flere år.
Dette har fått prisene på jordbruksjord i Tyskland til å skyte i været. Et anlegg med solcellepark (‘glass på gress’) gir for eksempel 5 000 euro per hektar per år, ti ganger så mye som gjennomsnittlig jordbruksleiepris. Og for vindparker kan dette stige til 20 000 til 50 000 euro. Disse kompensasjonene gjør det vanskelig for bønder å beholde jord til landbruksformål, melder Agrarheute.
Jordeiere foretrekker å leie ut jorda mer lønnsomt til operatører av solenergi- eller vindparker, og det blir stadig mindre jord tilgjengelig for landbruk og husdyrhold, rapporterer Agrarheute.
For bønder som er avhengige av leid jord, er utfordringene enda større. I områder som Rheinland-Pfalz har leieprisene tredoblet seg de siste femten årene. Bønder betaler nå i gjennomsnitt 600 euro per hektar, mens solenergiselskaper tilbyr opptil 4 000 euro. Vindparker gir jordeiere enda høyere inntekter.
I tillegg til det økonomiske presset har «energiewende» også konsekvenser for mengden tilgjengelig dyrkbar jord. Den tyske bondeorganisasjonen DBV advarer om at rundt 80 000 hektar jordbrukshistorie kan gå tapt i løpet av de neste fem til seks årene, noe som tilsvarer 20 hektar per dag. «Landsbygda må ikke bli utviklet for å produsere strøm til byene», sa DBVs leder Bernhard Krüsken nylig. Bønderforeningen går derfor inn for bedre beskyttelse av fruktbar jord.
Langvarige leieavtaler på 30 år eller mer til energiselskaper utgjør en ekstra risiko for landbruk og hagebruk. Mye jordbrukseiendom som blir brukt til andre formål i lang tid kan miste sin status som jordbruksområde. Jurister advarer om at slike langvarige forpliktelser legger ytterligere press på bøndene og sterkt begrenser fleksibiliteten i jordbruksbruken.