Det er særlig nye tvil rundt rollen til USA innen NATO som skaper nye planer. Diskusjonen om en ny europeisk forsvarsstruktur har derfor økt i tempo. Uttalelser om mulig tilbaketrekning fra NATO har økt presset på europeiske land.
Alternativ
Europa søker nå etter nye måter å raskere inkludere Ukraina i felles forsvar. Et viktig punkt er at NATO-medlemskap for Ukraina anses som urealistisk for øyeblikket. Samtidig erkjenner man at medlemskap i EU er en langvarig og komplisert prosess.
Derfor leter man etter et alternativ som kan fungere raskere. Ukraina anses som en essensiell del av fremtidig sikkerhet i Europa, og bør direkte involveres i felles forsvarsavtaler.
Promotion
London og Oslo
Andre land utenfor EU, som Storbritannia og Norge, nevnes også som mulige deltakere. Dette peker mot et bredere samarbeid som går ut over EUs nåværende grenser.
Et foreslått tiltak er en ny avtale mellom land som ønsker å gå videre i forsvarssamarbeidet. En slik modell skal gjøre det mulig å ta raskere beslutninger og samarbeide bedre militært.
EU-hær
I henhold til planene er dagens europeiske avtaler ikke tilstrekkelige for å bygge opp et sterkt og samlet forsvarssystem. En ny struktur vil gjøre det mulig for landene å opptre som en helhet i stedet for som separate nasjonale hærer. Enkelte EU-politikere snakker allerede om å etablere en EU-hær.
Samtidig øker fokuset i Europa på høyere forsvarsutgifter og mer samarbeid innen forsvarsindustrien. Flere initiativer viser at en rekke europeiske land ønsker å styrke sin forsvarsevne og koordinere bedre seg imellom.
Canada og Tyrkia
Det spiller også inn at enkelte land utenfor EU, som Canada, viser interesse for å delta i europeiske forsvarsprosjekter. Dette skaper ekstra diskusjon om hvem som kan bli med i nye samarbeidsformer.
Tyrkia, som er medlem av NATO, men ikke av EU, har allerede signalisert at de ønsker å være del av en slik utvidet europeisk forsvarsunion. Kubilius ga ingen konkrete kommentarer om dette.