Reformen moderniserer eksisterende europeisk regelverk og klargjør hvilket land som har ansvaret for sosial sikkerhet når grensearbeidere er aktive i flere land. Nasjonale organisasjoner blir pålagt å utveksle informasjon raskere for bedre å oppdage feil, misbruk og trygdefraud. Tiltakene mot oppbygging av såkalte postboksselskaper skal også styrkes.
Grensearbeidere
En av de viktigste endringene gjelder stillingen til grensearbeidere. Frem til nå har dagpenger ved helt arbeidsledighet vanligvis blitt utbetalt av landet der arbeidstakeren bor. Heretter flyttes ansvaret i mange tilfeller til landet der arbeidstakeren faktisk har utført arbeid. Den som har arbeidet eller vært forsikret i arbeidslandet i minst 22 sammenhengende uker, mottar ytelsen derfra. Dette gir større klarhet i ansvarsfordelingen mellom medlemsstatene.
Ingen utsettelse
Luxembourg lyktes under forhandlingene å sikre seg en usedvanlig lang overgangsperiode. Dette gir luxembourgske myndigheter ekstra tid til å tilpasse administrative prosedyrer, IT-systemer og datadeling med nabolandene.
Promotion
Fagforeningene ser reformen som et skritt framover. De understreker at arbeidsledighet ikke bare er et økonomisk spørsmål. Også veiledning til nytt arbeid, tilgang til utdanning, sosial sikkerhet, familistøtte og rettsvern må ifølge dem få tydelig oppmerksomhet. Overgangsperioden må derfor ikke brukes til å utsette nødvendige forberedelser.
Forhåndsmelding
For utstasjonerte arbeidstakere strammes vilkårene inn. Fremover må ansatte ha vært tilknyttet sosialforsikringsordningen i hjemlandet i minst tre måneder før de midlertidig kan arbeide i et annet EU-land. I tillegg innføres et obligatorisk system for forhåndsmelding, med begrensede unntak for svært korte oppdrag.