Den britiske regjeringen arrangerer snart et internasjonalt møte for å diskutere hvordan skipsfarten gjennom Hormuzstredet kan gjenopprettes. Fokuset ligger på diplomatiske løsninger og felles avtaler mellom land. Starmer gjentar at han ikke ønsker å gripe inn med militære midler.
Han understreker at dette er en kompleks og langvarig oppgave som ikke vil løses raskt. Ifølge Starmer handler Storbritannia i egen nasjonal interesse. Han gjør det klart at London fastsetter sin egen kurs basert på sikkerhet, stabilitet og økonomiske interesser, også hvis disse avviker fra den amerikanske linjen.
Bli sviktet
Spenningene øker samtidig på grunn av ny hard kritikk fra Washington. President Donald Trump beskylder europeiske allierte for å ikke ville gi militær støtte i hans kamp mot Iran.
Promotion
Denne kritikken retter seg ikke bare mot enkeltland, men mot Europa som helhet. Ifølge Trump svikter de europeiske partnerne USA og Israel ved å holde seg utenfor.
USA ut av NATO
Den amerikanske presidenten knytter misnøyen til alliansens fremtid. Han har igjen indikert at han vurderer å trekke USA ut av NATO dersom støtten uteblir.
Også i den amerikanske regjeringen gjentas denne linjen. Det snakkes om en revurdering av NATOs rolle, avhengig av hvordan allierte stiller seg i konflikten.
Direkte trussel
Kombinasjonen av militær spenning og diplomatisk splittelse setter forholdene under press. Mens USA presser på for handling, velger EU-landene og Storbritannia forsiktighet og dialog.
Samtidig øker bekymringen for konsekvensene av krisen. Situasjonen rundt Hormuzstredet ses på som en direkte trussel mot internasjonal handel og energiforsyning.
Starmer forsøker med sitt initiativ å finne en middelvei. Ved å samle land vil han forhindre at situasjonen eskalerer ytterligere, samtidig som det arbeides for en praktisk løsning for skipsfarten.