I nabolandet Nederland har den ytterliggående høyreorienterte PVV-regjeringen falt over spørsmålet om grensekontrollene skal utvides for å hindre innvandring.
De tre somaliske asylsøkerne ble i mai ved ankomst til togstasjonen i Frankfurt an der Oder sendt tilbake til Polen av den tyske grensepolitiet, uten at deres asylsøknader ble behandlet i Tyskland. Retten konkluderte med at dette var i strid med EUs Dublin-forordning. EU-lovgivning pålegger medlemslandene å slippe inn utlendinger som ønsker å søke asyl og som ikke utgjør en trussel mot offentlig orden.
Domstolens avgjørelse er et tilbakeslag for Merz-regjeringens migrasjonspolitikk. Kort tid etter tiltredelsen kunngjorde Merz, under press fra fremveksten av det innvandringskritiske partiet Alternative für Deutschland (AfD), at Tyskland skulle føre en strengere innvandringspolitikk. I mai ble det utstedt et dekret om å nekte uautoriserte migranter, inkludert asylsøkere, adgang ved grensen.
Den tyske innenriksministeren Alexander Dobrindt forsvarte den strengere politikken til tross for domstolens avgjørelse og sa at regjeringen vil fortsette å nekte folk ved grensen, innenfor rammene av europeisk lovgivning. Dette forventes å føre til flere rettssaker.
Kritikere, inkludert opposisjonspartiet De Grønne og menneskerettighetsorganisasjonen Pro Asyl, ser på dommen som en bekreftelse på at den nye migrasjonspolitikken bryter med europeisk lovgivning.
Avgjørelsen har også videre implikasjoner for andre EU-land. Den understreker at nasjonale tiltak for å nekte asylsøkere adgang må være i samsvar med europeisk asylpolitikk slik den er fastlagt i Dublin-forordningen. Dette kan få konsekvenser for land som vurderer eller allerede har innført lignende tiltak.
I Nederland har planer om enda strengere asyllover denne uken ført til politiske spenninger i koalisjonen. Den ytterliggående høyreregjeringen under ledelse av PVV-leder Geert Wilders falt tirsdag etter at hans tre koalisjonspartnere nektet å skjerpe de allerede avtalte, men ennå ikke innførte, strengere asyllovene ytterligere.
Som tidligere i Tyskland med CDU-kristendemokratene som under press fra AfDs framvekst også har skjerpet sitt innvandringssyn, har det høyreorienterte konservative VVD i Nederland under press fra Wilders’ PVV også skjerpet sin anti-innvandrerholdning. Motstandere påpekte blant annet de juridiske begrensningene som følger av europeisk lov og den nylige tyske dommen. I politiske kretser i Nederland diskuteres det nå muligheten for å utlyse nyvalg til høsten.
Den tyske regjeringen står nå overfor utfordringen med å tilpasse sin migrasjonspolitikk til europeisk regelverk. Samtidig vedvarer presset fra innenlandske politiske krefter, som AfD, om å føre en strengere migrasjonspolitikk. I den kommende nederlandske valgkampen vil dette også spille en (ny) stor rolle.