Det faktum at de to største politiske partiene i Storbritannia fortsatt holder fast ved valgkretsordningen, fører til at nye politiske partier og nye stemmer ikke klarer å trenge gjennom til det britiske parlamentet.
I hver av de over 650 valgkretsene vinner ved valg kandidaten med flest stemmer ett parlamentset sete, men partienes stemmer blir ikke samlet på nasjonalt nivå. I mange år har stadig flere eksperter forgjeves tatt til orde for innføring av (prosentbasert) forholdstallsvalg i Underhuset.
Den britiske grønne Europaparlamentariker Scott Ainslie (50) er frustrert over at de britiske grønne ved siste parlamentsvalg i 2017 fikk over to millioner stemmer, men likevel bare ett sete. Han beskylder Labourpartiet ("som det eneste sosialdemokratiske partiet i verden!") og Konservative for fortsatt å holde fast ved det ikke-ekte demokratiske, arkaiske systemet.
For å hindre at Boris Johnsons konservative kan oppnå flertall, har Greenparty, LibDems og nasjonalister i Wales inngått en listeforbindelse i mer enn seksti valgkretser. I disse kretsene konkurrerer de ikke mot hverandre. To partier har trukket sin kandidat til fordel for et tredje parti, og oppfordret sine velgere til å stemme på kandidaten til det tredje partiet. Det forventes at LibDems kan vinne rundt tretti ekstra seter i hele Storbritannia takket være dette, og de grønne rundt ti.
"Vårt politiske system stammer fortsatt fra adels- og godseiertiden og det engelske klassesamfunnet. Det finnes kretser hvor ingenting har endret seg på hundre år. Politikk og statsstyre oppleves for mange briter fortsatt som noe 'langt borte i London'. Demokrati og statsrett undervises knapt på skolene," sier Ainslie. Han skulle ønske at statsvitenskap ble undervist tidligere og oftere i skolen.
Greenparty har klimaendringer og miljøpolitikk som hovedsaken i valgkampen sin. En lang periode virket det som om britiske valg kun handlet om ja eller nei til Brexit, konservatives varemerke, men de siste ukene har det skjedd en vending. Labour har klart å gjøre sykehusenes og den nasjonale helseomsorgens fremtid til sitt tema, og LibDems er fullstendig imot EU-utmeldelse.
De britiske grønne knytter seg med sitt miljøfokus til den pro-klimaveksten vi ser hos mange "grønne" partier i Europa, som i Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland. Selv EU har erklært Green Deal som det viktigste temaet i årene som kommer. I britisk politikk har Greenparty ennå ikke oppnådd et tilsvarende gjennombrudd, selv om også Labour, LibDems, SNP og walisisk nasjonalister nå har «miljø og klima» som fremtredende deler av sine programmer.
Når det gjelder medlemskap i EU, inntar de grønne en mellomposisjon mellom LibDems og Labour. LibDems vil stanse hele Brexit-prosessen umiddelbart og forbli i EU. Labour ønsker å forhandle med Brussel om en mindre Brexit-avtale, og legge resultatet ut til folkeavstemning. Labour vil være nøytrale i en slik konsultasjon. Grønne ønsker - akkurat som LibDems - å bli i EU, men vil i en andre folkeavstemning argumentere for «Remain».
"Vårt land trenger helbredelse, reparasjon, gjenoppbygging. Brexit, UKIP, Farage og Johnson har ødelagt altfor mye de siste årene. Fellesskap har blitt revet fra hverandre. Familier har blitt delt. Dette landet trenger en helingsprosess. Det må velgerne få avslutte med sine egne stemmer. Derfor er vi som grønnparti for å bli i EU, men også for en andre folkeavstemning," sa Ainslie på sitt kontor i sørlige London, Brixton.