Brussel responderer dermed på nylige handelstrusler fra president Donald Trump. Han kunngjorde importtoll på et bredt spekter av europeiske produkter, fra stål til landbruksvarer. Kort tid etter ga han EU nitti dager på seg til å komme til enighet med USA.
Von der Leyen sier i et intervju med den britiske forretningsavisen Financial Times at EU tar denne perioden på alvor og er åpen for samtaler med Washington. Samtidig understreket hun at tilgang til det europeiske markedet gjelder mer enn bare fysiske varer. Digitale tjenester, som sosiale nettverk og søkemotorer, faller også inn under dette, ifølge henne.
Von der Leyens uttalelser markerer en ny vending i handelsdebatten. Så langt har Europakommisjonen vært forsiktig i sine reaksjoner, men den harde tonen fra Washington ser ut til å presse Brussel til handling. Amerikanske medier meldte tidligere denne uken at Trump er villig til å si opp eksisterende handelsavtaler hvis det ikke kommer raske innrømmelser.
Det er bemerkelsesverdig at Trump også møter økende motstand innenlands. Både demokratiske og republikanske kongressmedlemmer har uttrykt bekymring for handelspolitikken hans. De frykter at en ny tollkrig vil skade amerikanske arbeidsplasser og forbrukerpriser. Flere store amerikanske selskaper har også tatt avstand fra Trumps kurs.
I Brussel har det lenge vært misnøye med oppførselen til amerikanske teknologigiganter. Selskaper som Meta, Google og X skal ikke overholde ny europeisk lovgivning, som Digital Services Act (DSA). Disse reglene er ment å beskytte brukere bedre mot feilinformasjon, hatetale og misbruk på nettplattformer.
EU har tidligere ilagt høye bøter til teknologiselskaper som ikke fulgte DSA. Meta har for eksempel fått millioner av euro i sanksjoner. Brussel arbeider nå med ytterligere retningslinjer som skal gjøre det klarere hva som er tillatt og ikke på europeisk internett. Transparens rundt algoritmer og annonser spiller også en rolle i disse.
President Trump har gitt de store teknologiselskapene full frihet og avskaffet all form for tilsyn. De anser de europeiske reglene og tilhørende kontroll og overvåking i ettertid som en form for sensur.
Ifølge kilder utelukker ikke kommisjonen at tillatelse for amerikanske plattformer som X, Facebook eller Instagram til å operere i det europeiske markedet i fremtiden kan bli koblet til etterlevelse av slike digitale regler. Hvis Washington insisterer på ensidige importtoll, kan Brussel svare med mottiltak knyttet til digital tilgang.