I de europeiske hovedstedene øker overbevisningen om at Den europeiske union må styrke sin posisjon i verden. Det internasjonale miljøet beskrives som tøffere og mer konkurransepreget, med stormakter som stadig tydeligere forsvarer sine egne interesser.
Et sentralt tema er Europas konkurranseevne. Industri, teknologi og produksjonskapasitet nevnes som avgjørende pilarer. Europa må unngå å bli økonomisk avhengig og falle bak andre økonomiske stormakter.
Europakommissær Séjourne mener at EU-landene nå virkelig må arbeide for en felles europeisk produksjonsindustri. Den franske EU-kommissærens appell kommer i forkant av et europeisk toppmøte om styrking av EUs autonome posisjon mellom økonomiske stormakter som USA og Kina.
Oppfordringen om å samarbeide raskere sammenfaller dessuten med en sterk appell fra tidligere EU-leder Draghi, i helgen i flere store europeiske aviser. Italieneren ga for halvannet år siden et initiativ til den nye europeiske kommisjonen under Ursula von der Leyen for å styrke posisjonen til europeiske bedrifter.
Også fraksjonsleder Manfred Weber fra det største politiske partiet i europeisk politikk, EVP, gikk ut offentlig sent forrige måned for en mer integrert europeisk politikk, en oppfordring som nærmest kan tolkes som et ønske om en EU-føderasjon. Han mener at de europeiske NATO-landene om nødvendig bør bli en egen atommakt, muligens ved bruk av britiske og franske atomvåpen.
Den akselererte sammensmeltingen av store europeiske industriselskaper, inkludert våpenindustrien, er delvis en respons på den russiske krigen mot Ukraina og på tollkrigen som USA har startet mot resten av verden.
Forsvaret spiller også en fremtredende rolle i debatten. Behovet for bedre samarbeid og styrking av europeisk våpenproduksjon deles bredt, delvis mot bakgrunn av internasjonale konflikter og sikkerhetsrisikoer ved EUs østfront.
Samtidig blusser diskusjonen (igjen) opp om hvordan Den europeiske union bør styres. Dette har vært tema for mye prat i flere år, men lite har blitt besluttet. Forslag om å gjøre beslutningsprosessen mer strømlinjeformet og effektiv møter fortsatt spørsmål om gjennomførbarhet, og det er alltid en statsminister eller minister som bremser opp. Kritikere hevder at Brussel tilsynelatende ikke har lært noe av Brexit.
Enstemmighetsprinsippet i utenrikspolitikken regnes som et viktig hinder. Flere og flere EU-politikere påpeker at dette prinsippet kan blokkere beslutninger og hindre Europa i å handle raskt og samstemt. Spesielt de siste årene har det blitt tydelig at i slike situasjoner blir EU ofte stilt overfor fullendte fakta fra andre stormakter.