I Strasbourg holdes helgen som kommer det første møtet i et borgerpanel som skal utarbeide råd om fornyelse av Den europeiske union. Disse framtidskonferansene skal neste år munne ut i en modernisering av EU.
«Moderniseringen» står ikke bare på ønskelisten til kommisjonspresident Ursula von der Leyen, men også hos mange EU-land. Europaparlamentarikere har i årevis presset på for ulike justeringer. Dessuten: etter den vanskelige avgangen til britene fra EU må EU-lederne gjøre noe...
De kommende månedene holdes det borgerpanelmøter, både fysisk og på nett, etterfulgt av fire ekspertmøter i europeiske byer, for fire forskjellige EU-politikkområder.
De første sesjonene i alle fire panelene vil finne sted i Parlamentet i Strasbourg. Deres anbefalinger sees av noen som «innspill fra publikum» eller «folkets stemme», mens kritikere avfeier det som «godt regissert og forberedt agendaarbeid». Kritikerenes hovedinnvending går på at det er uklart hvordan borgerpanelene er valgt ut og satt sammen.
Det er meningen at rådgivningsfasen skal avsluttes i første halvår av neste år, under Frankrikes EU-formannskap, for så å gå videre til utarbeidelse av råd. Siden både Europaparlamentet, Europakommisjonen og delegasjoner fra de 27 regjeringene og parlamentene skal uttale seg, vil det trolig på slutten kreves en slags trilogforhandling for å ta de endelige avgjørelsene. Flere regjeringer og departementer arrangerer også sine egne paneler.
At det må skje endringer i EU, er de fleste enige om. Spørsmålet er hvor omfattende de skal være. Er en viss tilpasning til dagens tid tilstrekkelig, eller må EU gjøres framtidssikret for neste generasjon umiddelbart?
EU har i de siste seksti årene vokst fra en liten sekslandsorganisasjon med svært begrensede oppgaver (EFKS), via en noe større nilandsgruppe (EEC), via en økonomisk rettet sekstenlandsorganisasjon (EF) til dagens store 27-land organisasjon (EU) med et omfattende ansvarsområde.
Mange regler og prosedyrer er ikke tilpasset disse utvidelsene, og har derfor blitt helt utdaterte og upraktiske. Fordi EU særlig handler om «felles» ansvar, er beslutningstaking ofte ledsaget av omfattende møtekretser.
Organiseringen av medvirkningsprosessen ligger hos Konferansen om Europas framtid, hvor politikere sitter på vegne av EP, EC og EU-landene. Den liberale belgiske europaparlamentarikeren Guy Verhofstadt opplyste at mer enn 2,5 millioner europeiske borgere allerede har deltatt via internett i paneler og undersøkelser, og at 25.000 har opprettet konto for å komme med forslag. Under borgerkonvensjonene vil hvert panel ha 200 personer som debatterer og legger fram anbefalinger.
Verhofstadt sa at han ønsker å presentere de første resultatene i slutten av mars 2022. Han kaller det et gunstig tidspunkt: under Frankrikes formannskap i unionen, på terskelen til det franske presidentvalget, med en nyinnsatt tysk regjering.