Den europeiske myndigheten for matsikkerhet (EFSA) har i en rapport om svineslakterier fastslått at nesten alle tilfeller av dyrelidelse skyldes mangler ved personalet. Rapporten nevner totalt 30 av de mest vanlige situasjonene i slakteprosessen, fra ankomst og lossing av svin til bedøving og avliving.
I likhet med et lignende tidligere råd om fjørfe, viste det seg at de fleste truslene mot dyrevelferden – 29 av de 30 beskrevne situasjonene – skyldtes mangler ved personalet, som mangel på opplæring eller tretthet. De beskrevne tilfellene av dyrelidelse inkluderer blant annet hetestress, tørst, langvarig sult og pustevansker.
I rapporten pekes det særlig på manglende ferdigheter eller utilstrekkelig opplæring av personalet. Velferdsproblemer for dyrene knyttes ikke til selve arbeidsplassene, utstyret eller driften. Dårlig bygde fasiliteter fremsto derimot som en medvirkende faktor ved oppståtte farer, men ikke som årsak. “Selv i et godt utformet og utstyrt slakteri er opplæring av personalet et viktig forebyggende tiltak for å unngå dyrelidelse,” heter det i rapporten.
Rapporten om dyrevelferd er en del av EUs nye bærekraftspolitikk, Green Deal. Her spiller matpolitikken, Farm to Fork-strategien, en nøkkelrolle. Som en del av denne revideringsprosessen gjennomgår Europakommisjonen nå alle gjeldende bestemmelser om dyrevelferd. Under et møte tidligere denne uken uttalte EU-kommissær for helse og matsikkerhet Stella Kyriakides at det er behov for en “ordentlig reform av regelverket for dyrevelferd”. Dette er planlagt for 2023.
Dyrevelferd har hittil for det meste vært et tema for Landbrukskomiteen. Men en annen EU-studie, som også ble offentliggjort denne uken, viser at den landbruksrelaterte AGRI-sektoren innen EU i framtiden vil ha langt mindre innflytelse på dette området. I denne studien beskrives hvilke EU-avdelinger som får ansvar for deler av Green Deal, og under hvilke generaldirektorater (DG-er) dette fremover vil falle.
Av de 27 forventede endringene i administrativ rådgivning og politiske beslutninger vil DG-AGRI bare ha en ledende rolle i ni tilfeller. I de fleste andre tilfeller vil miljø-, mattrygghets-, bærekrafts-, arbeidsmiljø- eller regionalutviklingsavdelingene ta over. Innen Green Deal blir landbruk bare én av mange deler.
En tilsvarende type “kamp om makt og myndighet” foregår nå også mellom de ulike fagkomiteene i Europaparlamentet. Også der har det i løpet av det siste året vært spørsmål om hvem som skal ha hvilke stor innflytelse. Forrige uke lekket et brev til pressen fra Pascal Canfin, den franske lederen av miljøkomiteen ENVI. I brevet sier miljøkomiteen opp det uformelle samarbeidet som hadde oppstått mellom de to komiteene under forberedelsene av F2F-strategien det siste året.
Diskusjonene mellom de to komiteene om revisjon av det felles landbrukspolitikk (GLB) har åpenbart gått betydelig tregere. Beslutningen om å trekke ENVI-skyggerapportører fra forhandlingene ble tatt for to uker siden. De politiske gruppelederne i miljøkomiteen anser kløften til deres AGRI-kolleger som uløselig. Medlemmene av AGRI-landbrukskomiteen reagerte ifølge ryktene skuffet, men har ikke gitt noen offisiell kommentar.
Dette kan muligens bli tatt opp mandag på det månedlige Landbrukskomitémøtet. Da er det planlagt en samtale med miljøkommissær Sinkevicius. Samtalen med kommissæren for miljø, hav og fiskeri vil handle om biologisk mangfold på jordbruksareal.