EU-kommisjonen vurderer å skjerpe tillatte rester av visse plantevernmidler på produkter utenfor EU. Det gjelder stoffer som ikke er tillatt innen EU på grunn av helse- eller miljørisiko, men som under visse betingelser fortsatt kan forekomme som rester på importerte produkter.
Brussel ønsker å forhindre at stoffer som er forbudt innen EU via importerte landbruksprodukter finner veien tilbake til det europeiske markedet. Dagens system kan tillate visse rester dersom de ikke utgjør noen fare for forbrukerne. Den nye tilnærmingen kan i tillegg omfatte midler som er forbudt på grunn av bredere helse- eller miljøfarer.
Internasjonalt
Det finnes internasjonal motstand mot dette. Blant annet USA, Canada, Brasil og Australia har uttrykt bekymring. Saken er også blitt tatt opp i Verdens handelsorganisasjon. Handelspartnere advarer om at strengere europeiske normer kan gjøre adgangen til EU-markedet vanskeligere og forstyrre internasjonale handels- og forsyningsstrømmer.
Promotion
Forskere i EU-kommisjonen har nylig beregnet hva som kan skje dersom de tillatte nivåene reduseres til et teknisk nullnivå. Flere scenarier viser det samme mønsteret: importen av landbruksprodukter går ned, produksjonen innen EU øker, og forbrukerne må betale høyere priser.
Konsekvenser
Hvor store konsekvensene blir, avhenger særlig av hvordan produsentene utenfor Europa reagerer. Hvis utenlandske bønder tilpasser produksjonen til de nye reglene, holder effektene seg mer begrenset. Gjør de det ikke eller i liten grad, kan konsekvensene for matpriser og handelsstrømmer i EU-land bli betydelig større.
Dyr kaffe
Det mest ekstreme scenariet viser hvor stor forskjellen kan bli. Dersom utenlandske produsenter ikke tilpasser seg i det hele tatt, kan kaffe bli 332 prosent dyrere og sitrusfrukt 82 prosent dyrere. EU sin totale landbruksimport ville i dette hypotetiske tilfellet gått ned med 41 prosent.
Hvor strenge de nye reglene til slutt blir, er ennå ikke avgjort. Kommisjonen har ikke endelig bestemt hvilke plantevernmidler som berøres og sier de vil vurdere hvert enkelt stoff for seg. Også matsikkerhet og internasjonale konsekvenser skal veies inn. Forslaget skal dessuten igjennom EU sitt lovgivningsprosess.