Nykommere kan allerede før deres offisielle medlemskap få visse fordeler ved å være en del av EU. Etter opptak forblir de underlagt særlige vilkår. Dette skaper en form for prøvemedlemskap, skjønt landene formelt får status som EU-medlemsland.
Prøveperiode
Som ventet har Brussel foreslått å ta opp fire kandidatland for en prøveperiode på 15 år, med ulike oppsigelsesvilkår. For Ukraina fastsettes det i tillegg at eksporten av landbruks- og matvarer skal fases inn langsomt og begrenses maksimalt.
Forslaget vil bli diskutert på EU-toppmøtet 15. og 16. oktober av statsoverhoder og regjeringssjefer, muligens i nærvær av president Zelensky. Med den trinnvise opptaket (tidligst i 2028) avsluttes nesten tjue års diskusjon om EU-utvidelse etter den store utvidelsen i 2005. Montenegro håper å bli EUs 28. medlem allerede i 2028.
Promotion
Uunngåelig
Siden da har rundt ti land blitt regnet som kandidatmedlemmer, med mange innvendinger og nøling gjennom årene. På grunn av Russlands krig mot Ukraina og hybride krigshandlinger mot andre europeiske land, anser stadig flere EU-land utvidelse og styrking av EU som uunngåelig.
Brussel ønsker også å forhindre at individuelle land kan blokkere opptaket av kandidatland i årtier. Beslutninger i EU skal fremover kunne fattes med kvalifisert flertall. Denne reformen er politisk følsom. For å avskaffe enstemmighet kreves nettopp samtykke fra alle medlemsland.
Ukrainsk landbruk
For Ukraina inneholder utvidelsesplanen også særlige betingelser. Brussel vil sterkt begrense tilgangen for enkelte landbruksprodukter til det europeiske markedet. Ukainske bønder vil heller ikke umiddelbart kunne gjøre fullt krav på europeiske landbrukssubsidier. Omfanget og den høye produktiviteten i det ukrainske landbruket spiller en viktig rolle: Mange EU-bønder frykter stor konkurranse.
Ukrainas landbruksminister Taras Vysotsky motsetter seg permanente eksportbegrensninger. Kyiv aksepterer midlertidige importkvoter, overgangsperioder og gradvis innføring av landbrukssubsidier, men krever en klar sluttdato.