EU-biodiversitetsstrategien ble lansert i 2020 som en tiårsplan for å snu nedgangen i natur, økosystemer og dyrearter. Halvveis viser det seg at bare halvparten av de over 170 anbefalingene i planen faktisk er fulgt opp. Kun en liten andel av vernemålene viser forbedring, og de fleste trender forblir negative.
Av de mer enn 40 indikatorene som er utviklet for å måle fremdrift, er en betydelig del enten utilstrekkelig utviklet eller helt fraværende. Dette gjør det vanskelig å fastslå hvor forbedringer skjer, og hvor det er behov for tiltak. Særlig mangelen på data om kvaliteten på biotoper hindrer målrettede tiltak, påpeker det europeiske studiebyrået.
Analysen viser at landbruksaktivitetene er en av de største påkjenningene for natur og biologisk mangfold. Intensiv bruk av jordbruksarealer og tap av gressmarker bidrar sterkt til nedgangen i arter og økosystemer. Denne negative påvirkningen beskrives av flere kilder som strukturell og vanskelig å snu.
Selv om enkelte EU-land gjør fremskritt med å etablere verneområder og restaureringsprosjekter, er disse tiltakene ikke tilstrekkelige til å snu utviklingen. Bare et begrenset antall land fører aktiv politikk for å nå de avtalte målene.
Den eksisterende naturvernlovgivningen i EU, som fugle- og habitatdirektivet, anvendes eller håndheves ikke fullt ut ifølge evalueringen. Mangel på koordinering mellom medlemslandene, fragmentert gjennomføring og utilstrekkelig finansiering pekes på som årsaker til den langsomme fremgangen.
Et viktig problem er at mange av strategiene i teorien høres bra ut, men i praksis fører til få konkrete handlinger. Gjennomføringen henger etter på grunn av politisk motstand, økonomiske interesser og mangelfull overvåkning, heter det.
EU-kommisjonen oppfordrer til forsterkede innsats i de kommende fem årene. Det presses på for raskere innføring av manglende måleverktøy, bedre beskyttelse av naturlige habitater og økt involvering av borgere og lokale myndigheter.
Uten ekstra innsats vil de fleste målene i biodiversitetsstrategien for 2030 ikke bli nådd. Den nåværende trenden peker på fortsatt nedgang i natur og artsmangfold i nesten alle EU-land, med store risikoer for økosystemer, landbruk og folkehelse, konkluderer JRC-studien.