Forhandlingene om den nye europeiske flerårige budsjettplanen fører dermed til økende splittelse innen Den europeiske union. Spesielt fremtiden for landbruksstøtte, regional hjelp og innføringen av nye skatter skaper spenninger.
Hensikten er at det på EUs toppmøte 18. og 19. juni på ministernivå skal fattes en beslutning, men det vil (sett i lys av erfaringene fra de siste årene) skje under tidspress til høsten. Derfor har Irland, som har rullerende EU-formannskap resten av året, allerede meddelt at de ikke vil innta noen egen standpunkt.
Mer forsvar
Både finansministrene i EU-landene og budsjettkomiteen i Europaparlamentet prøver denne uken å fastsette sine standpunkter for flerårig budsjett 2028–2034. I den ønsker EU-kommissærene å sette av betydelig mer penger til europeisk forsvar og til styrking av økonomi og næringsliv.
Promotion
Et viktig diskusjonstema er spørsmålet om hvilke nye eller økte skatter som kan pålegges, som for eksempel på import fra ikke-EU-land av miljøforurensende (rå)materialer. I Europaparlamentet er det også stemmer som går inn for å innføre en skatt på den voksende industrien for spilling og veddemål.
Sterkere økonomi
Samtidig øker presset for å frigjøre ekstra midler til andre europeiske prioriteringer. Da blir spesielt forsvar, økonomisk styrking og støtte til bedrifter nevnt som områder som i årene som kommer bør få mer penger.
Dette fører til en vanskelig diskusjon om hvordan EU skal finansiere de økte utgiftene. Noen land ønsker å forhindre at deres bidrag til EU-budsjettet øker kraftig, og går derfor inn for forsiktighet med nye utgifter.
Mer inntekter
Derfor flyttes oppmerksomheten stadig mer mot nye europeiske inntektskilder. Innen Europaparlamentet og andre europeiske institusjoner blir det snakket om nye skatter og avgifter som direkte skal generere penger for EU.
Et av de mest iøynefallende forslagene er en europeisk avgift på netthandel og veddemål. Flere politiske grupper ser dette som en mulighet til å hente inn milliarder av euro ekstra til EUs budsjett.
Internett og spilling
Tilhengere av en slik ordning sier at pengene kan brukes til samfunnsnyttige formål, som utdanning, helsevesen, ungdomspolitikk og tiltak mot spilleavhengighet. Samtidig reiser forslaget spørsmål om konsekvenser for selskapene i spillsektoren.
Også store (amerikanske) teknologiselskaper er igjen under press. I Brussel diskuteres det på ny en skatt på teknologiselskapene ('digitax') som en potensiell ekstra inntektskilde for EU. Det vil uten tvil føre til nye konflikter med USAs president Trump.