EU-kommisjonen hevder at Malta med sin ordning, hvor rike utlendinger mot betaling kan få et maltesisk pass, bryter med europeisk lovgivning. De hevder at EU-borgerskap ikke kan være til salgs, og at EU-land ikke kan bruke sine nasjonale fullmakter til å undergrave unionens rettigheter.
Den maltesiske regjeringen insisterer på at tildeling av statsborgerskap er og forblir en eksklusiv nasjonal myndighet. Ifølge Malta er politikken fullstendig lovlig, og landet har vært nøye med å screene kandidatene. Statsminister Robert Abela har gjentatte ganger understreket at Malta selv bestemmer hvem som blir statsborgere.
Saken kom for fullt frem i offentligheten allerede i 2017 gjennom publikasjoner av den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia om forbindelser mellom maltesiske politikere og rike forretningsmenn med den internasjonale underverdenen. Hun ble myrdet med en bombeattentat på oppdrag fra rike kriminelle, men gjerningspersonene ble pågrepet.
Saken om «gullpass» fikk ny tyngde etter at det nylig ble avslørt at enkelte rike russere som allerede har maltesiske pass, er underlagt EU-sanksjoner på grunn av deres involvering i krigen i Ukraina. Financial Times meldte at sanksjonerte russiske borgere har oppnådd EU-borgerskap via det maltesiske programmet, noe som har ført til økte bekymringer rundt sikkerhetsrisikoer.
I følge Transparency International undergraver salg av pass gjennom investeringsprogrammer kjerneverdiene i Den europeiske union. Organisasjonen oppfordrer til strengere regler og flere kontrollmekanismer for å hindre misbruk til hvitvasking eller for å omgå sanksjoner.
Også i tidligere faser har EU-kommisjonen formelt advart Malta. Kommisjonen uttalte at ordningen ikke bare berører nasjonale, men også europeiske interesser, fordi EU-borgerskap gir rettigheter i alle medlemsland. Til nå har Malta likevel holdt fast ved programmet, om enn med noen justeringer.
Programmet, som ble innført i 2014, har gitt Malta betydelige inntekter. Ifølge Outbound Investment har salget av pass generert hundrevis av millioner euro. Motstandere påpeker imidlertid at den økonomiske gevinsten ikke oppveier den potensielle skaden på EUs omdømme.
Domstolens avgjørelse forventes å få store konsekvenser for Malta og muligens også for andre land med lignende ordninger, som Kypros. Rettssaken sees på som en prøve av grensene for nasjonal suverenitet innenfor den europeiske integrasjonsprosessen.