Boliger og bygninger skal dermed raskere gjøres klimanøytrale. For nybygde boliger gjelder dette fra 2030; nye offentlige bygninger allerede fra 2028. All nybygging skal – dersom det er teknisk og økonomisk mulig – også utstyres med solcellepaneler, men det blir ingen plikt for privatpersoner.
Også de minst energieffektive offentlige og kommersielle bygningene må bruke mindre energi. Innen 2030 må 16 prosent av disse være oppgradert, og innen 2033 øker dette til en fjerdedel. Hvordan EU-landene vil gjennomføre dette, og hvilke bygninger som skal prioriteres, får de selv bestemme. Historiske bygninger eller kirker kan få unntak.
Fossildrevne kjeler fases gradvis ut. Fra 2025 skal det ikke gis tilskudd til gasskjeleinstallasjoner. Målet er at nasjonale myndigheter skal iverksette tiltak for å fullstendig fase ut gass- og oljekjeler innen 2040. Det er fem år senere enn i det opprinnelige forslaget.
Bygninger står for omtrent førti prosent av energiforbruket, og over halvparten av gassforbruket i EU. Dette skjer hovedsakelig via oppvarming, kjøling og varmt vann til husholdninger. I dag er over en tredjedel av bygningene eldre enn 50 år, og nesten tre fjerdedeler regnes som energieffektivitetsmessig dårlige. Kun én prosent renoveres årlig per i dag.
En annen viktig tiltak innebærer implementering av ny teknologi og innovasjoner for å forbedre energieffektiviteten. Dette inkluderer blant annet avanserte isolasjonsmaterialer, smarte energisystemer og bærekraftige energikilder.
Avtalen kommer som følge av intensive forhandlinger mellom Europaparlamentet og EUs råd, og er en viktig del av det bredere 'Fit for 55'-pakken til tidligere kommissær Frans Timmermans. Denne avtalen, som legger til rette for klimanøytralitet, er avgjørende for at EU skal kunne oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen.