Landet ønsker å bli medlem av EU, men må da gjøre forbedringer i statsstyret. EU knytter støtteutbetalinger til målbar framgang i denne reformagendaen.
Ukraina har avtalt seksten politikkområder med EU hvor det må gjøres forbedringer for å kvalifisere til medlemskap. Disse områdene varierer fra juridiske reformer til økonomisk åpenhet.
Framgangen evalueres månedlig. Hvis vurderingen blir negativ, kan det få direkte konsekvenser for omfanget og tempoet i den finansielle støtten.
Ved den nylige vurderingen har Brussel besluttet å redusere den fjerde delen av støttepakken. Ukraina får nå 3,05 milliarder euro i stedet for tidligere planlagte 4,5 milliarder. Denne kuttet på 1,45 milliarder euro er knyttet til manglende reformframgang.
Et nytt tilleggsfokus er reformen av de to nasjonale anti-korrupsjonsbyråene. Den europeiske union krever at Kyiv gir klarhet om hvordan myndighetene til disse institusjonene sikres.
Så lenge dette uteblir, vil Brussel ikke gjennomføre ekstra utbetalinger. Europakommisjonen ser uavhengig korrupsjonsbekjempelse som en kjerneforutsetning for videre støtte.
Ifølge kritikere risikerer etterforskningsarbeidet til anti-korrupsjonsorganene å bli begrenset. De planlagte reformene kan føre til at riksadvokaten får større kontroll over disse organene, noe som kan true deres politiske uavhengighet. Kyiv hevder derimot at det ikke er snakk om innblanding, og at reformene er ment for å fremme mer effektiv kamp mot korrupsjon.
Ukraina har gjort framgang på flere områder de siste månedene, men tempoet viser seg ikke tilstrekkelig på alle felt. Europeiske tjenestemenn understreker at Ukraina må fortsette en troverdig kurs. Bare da kan tilliten fra EU-institusjonene opprettholdes, og neste støtteutbetalinger bli tilgjengelige.
Selv om Kyiv insisterer på at reformprosessen er kompleks og tidkrevende, holder EU fast ved prinsippet om "penger for resultater". Det betyr at ytterligere økonomisk hjelp først kommer når dokumenterte reformer er gjennomført.