Varehandelen mellom EU og Sørøst-Asia var i fjor på 274,9 milliarder euro, omtrent 6 prosent mer enn året før og over 50 prosent høyere enn 177,9 milliarder euro for ti år siden. ASEAN er nå EUs tredje største handelspartner, etter USA og Kina.
Hvis dagens forhandlinger fullføres som planlagt, kan EU ha frihandelsavtaler med seks av de elleve ASEAN-landene innen midten av neste år. Dette vil gradvis skape et nettverk av bilaterale handelsavtaler, uten at Brussel og ASEAN som helhet har en frihandelsavtale.
Prosessen med India er allerede godt avansert. Forhandlingene er avsluttet, og Europakommisjonen har lagt resultatet fram for EU-landene for signering og avslutning. Deretter kreves ytterligere europeiske godkjenningsprosedyrer før avtalen kan tre i kraft.
Promotion
Filippinene
En viktig milepæl ble nådd denne uken med Filippinene. Brussel og Manila oppnådde substansiell enighet om frihandelsavtalen. Den tekniske og juridiske utformingen må fortsatt fullføres før avtalen kan formelt avsluttes og senere signeres.
Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. og Kommisjonens leder Ursula von der Leyen diskuterte resultatet over telefon. Marcos understreket at avtalen skal komme blant annet filippinske bønder, produsenter, forbrukere og små og mellomstore bedrifter til gode. For europeiske bønder og matprodusenter åpnes også nye eksportmuligheter.
Avtalen med India reduserer eller fjerner importavgifter på et stort antall produkter. Biler utgjør en viktig del av dette. Avtalen bruker kvoter og lavere avgifter for gradvis å utvide tilgangen til hverandres bilmarkeder. Landbruket forblir mer følsomt: for flere produkter gjelder unntak, begrensninger eller overgangsordninger.
I Sørøst-Asia satser Brussel nå bevisst på separate avtaler. Frihandelsavtaler med Singapore og Vietnam er allerede i kraft. Forhandlingene med Indonesia er avsluttet, mens samtaler med Thailand og Malaysia pågår.
ASEAN
Denne bilaterale tilnærmingen kom etter at forhandlingene om én frihandelsavtale mellom EU og ASEAN stoppet opp. Brussel og ASEAN startet samtaler om dette i 2007, men de ble stanset i 2009. Store forskjeller mellom økonomiene i ASEAN-landene gjør felles avtaler vanskelig.
Også europeiske sosiale, arbeids- og miljøstandarder utgjør et hinder, særlig for de mindre utviklede ASEAN-landene. Likevel fortsetter europeisk næringsliv å insistere på en overordnet økonomisk rammeavtale. Dette kan på sikt gjøre at de enkelte avtalene utvikler seg til et mye bredere handelsforhold mellom Europa og Sørøst-Asia.