Diskusjonen fikk ny fart forrige uke under et ikke-offentlig møte i Europakommisjonen om forholdet til Kina. Dette møtet fungerte som forberedelse til den kommende handelskonferansen for de økonomiske stormaktene i G7. Hovedtemaet var hvordan Europa skal håndtere det økende presset på ulike industrielle sektorer.
Bekymringene rettes blant annet mot elektriske kjøretøy, batterier, solcellepaneler, stål og kjemikalier. Europeiske politikere frykter at kinesiske produkter i disse sektorene er i ferd med å ta en stadig større del av det europeiske markedet.
Mer allsidige tiltak
Et sentralt bekymringspunkt er den ifølge Brussel vedvarende kinesiske produksjonskapasiteten. Europeiske tjenestemenn mener at store produksjonsvolumer i kombinasjon med statlig støtte setter konkurranseposisjonen til europeiske selskaper under press.
Promotion
Derfor arbeides det med nye handelsinstrumenter som skal beskytte det europeiske markedet bedre. Det vurderes tiltak som er mer anvendelige enn dagens antidumping- eller antisubsidie-regler.
Sikkerhet
Samtidig forsøker EU å finne en balanse mellom å beskytte egen industri og å unngå en åpen handelskonflikt med Beijing. Kinesiske medier og beslutningstakere advarer mot at europeiske handelsbarrierer kan skade både selskaper og forbrukere, og omtaler tiltakene som proteksjonistiske.
Debatten om økonomisk sikkerhet får også en stadig større rolle. Handels politikk i Brussel knyttes i økende grad til spørsmål om strategiske avhengigheter og beskyttelse av egne kritiske sektorer.
OECD
En ny studie fra OECD forsterker Europas bekymringer rundt konkurranseevnen til kinesiske selskaper. Ifølge OECD har kinesiske virksomheter i løpet av de siste tjue årene mottatt om lag tre til åtte ganger mer statlig støtte enn tilsvarende selskaper i OECD-land. Støtten har bestått av direkte subsidier, skattefordeler og billige lån.
OECD anslår at nesten 60 prosent av veksten i verdensmarkedsandelen til kinesiske selskaper har sammenheng med denne statlige støtten. Studien påpeker dessuten at statseide selskaper og bedrifter med sterke bånd til myndighetene ofte har vært de største mottakerne av støtten.