Det europeiske kommisjon krever rask utbedring; greske bønder og utbetalingsorganer merker allerede konsekvensene.
I Latvia dreide svindelen seg om prosjekter for utvikling av landlige områder. Et selskap kanaliserte over ni tonn EU- og statlige støttebeløp bort gjennom fiktive anbud med tilknyttede foretak og falske dokumenter. De utpressede beløpene er tilbakeført til den latviske landbruksmyndigheten. Gjerningspersonen og selskapet er utestengt fra prosjektutlysninger i tre år og har fått ilegges bøter.
I følge den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) bestod misbruket i Romania i uberettiget krav om subsidier for beitemark. En sauebonde ordnet leieforhold og registreringer i navn på familiemedlemmer og eget selskap, mens ansatte i den nasjonale betalingsorganisasjonen hjalp til med å få uregistrerete områder, overvurderte arealer og til og med skogkledde områder godkjent som subsidiable. Millioner av euro ble sikret, og eiendeler beslaglagt.
Den europeiske rettsvesenet beskriver i begge saker et fast mønster: svindel med EU-landbruksmidler gjennom falske eller villedende anbud, kunstig oppblåste krav og misbruk av kontrollsystemer. I Latvia førte dette allerede til en endelig dom; i Romania er det reist tiltale og beslaglagt eiendeler.
I Hellas er konsekvensene nå merkbare. Utbetalinger til bønder har vært forsinket i flere måneder, noe som stopper hundrevis av millioner euro og skaper likviditetsproblemer. Reformen av utbetalingsorganet OPEKEPE er fremskyndet; oppgaver overføres til greske skattemyndigheter med mer omfattende kontroller før utbetaling. Samtidig advarer Brussel om at subsidier kan bli suspendert hvis manglene ikke rettes opp i tide.
I tillegg griper den europeiske rettsvesenet inn i individuelle greske saker. Eiendeler til involverte er frosset og undersøkelser av omfattende uregelmessigheter pågår. Slike tiltak skal forhindre at feilaktig utbetalte EU-subsidier forsvinner. Bøndenes organisasjoner understreker at rettmessige mottakere trenger raskere klarhet og utbetaling.
Det europeiske kommisjon gir Hellas en streng tidslinje. Hovedpoenget er at Brussel ikke lenger aksepterer stikkprøver og papirbaserte kontroller. Fullstendig verifisering av eierskap, bruk og virksomhet må være standard før penger utbetales.
Dette berører ikke bare Hellas: sakene i Latvia og Romania viser at svindel med EU-landbruksmidler lønner seg så lenge nasjonale anbuds- og registreringssystemer er sårbare.