Det er første gang slike felles strafferegler for korrupsjon etableres i hele EU. Avtalen fastsetter at alle land skal bruke samme definisjoner for ulike former for korrupsjon. Dette gjelder også bestikkelser, underslag og hindring av rettsprosesser. Det innføres også minimumsstraffer; dommere kan fortsatt ilegge strengere straffer.
Det er flere år siden EU-parlamentet og de europeiske landene sist tok konkrete steg for å styrke rettsstaten. Det virket i begynnelsen usannsynlig at en avtale ville komme i havn. Blant annet uttrykte den italienske regjeringen sterke innvendinger mot den nye europeiske loven og kunne en lang periode regne med støtte fra andre land.
Opprinnelig ønsket EU-parlamentet å få med langt mer i avtalen, men landene var ikke villige til dette. Likevel er den nederlandske EU-parlamentarikeren García Hermida-van der Walle (D66/Renew) fornøyd med avtalen om styrket kamp mot korrupsjon. Hun har vært hovedforhandler i denne saken de siste månedene.
“At vi ikke går enda lenger i kriminalitetsbekjempelse er opp til de nasjonale regjeringene å forklare sine innbyggere, men glasset er halvfullt. Og for bare noen uker siden så det ut til at det ikke ville bli noe glass i det hele tatt.”
Avtalen skal føre til at korrupsjonssaker i alle EU-land behandles på en sammenlignbar måte. Dette er nødvendig fordi store forskjeller mellom land hittil har gjort rettshåndhevelse vanskelig. Ved å standardisere dette skal rettsforfølgning bli enklere.
Samarbeidet skal også sikre at etterforskninger gjennomføres raskere og mer fullstendig. Ved bedre informasjonsdeling kan man unngå at korrupsjonssaker stopper opp eller forsinkes mellom land.
Avtalen er foreløpig og må fremdeles formelt godkjennes. Det betyr at avtalene først trer i kraft når både EU-parlamentet og EU-landene har endelig vedtatt dem.