Europakommisjonen presenterte denne uken sin årlige rapport om klimaframgang med en moderat optimistisk tone. Rapporten viser at klimagassutslippene i EU allerede har falt med 32,5 prosent i 2022. Det betyr at det gjenstår en reduksjon på over 20 prosent i de gjenværende årene fram mot 2030.
Tallene fra EUs klimakommissær Wopke Hoekstra er basert på foreløpige data fram til 2022. Det året sank EUs utslipp med 2 prosent sammenlignet med 2021, til tross for at noen kullkraftverk i enkelte EU-land ble gjenåpnet. Denne nedgangen skyldes delvis høyere energipriser og energisparetiltak etter den russiske invasjonen av Ukraina.
I følge Kommisjonen må EU imidlertid øke innsatsen for faktisk å nå målene. Selv om trenden er positiv, finnes det bekymringer knyttet til farten i gjennomføringen av ytterligere tiltak. EUs klimapolitikk krever blant annet strengere regler for industri, transport og landbruk, sektorer der utslippene reduseres i et langsommere tempo.
Fremgangen varierer sterkt mellom land. Enkelte land ligger langt foran skjema, mens andre henger etter. Kommisjonen nevner ingen spesifikke land, men understreker at nasjonale regjeringer fortsatt har ansvar for gjennomføringen av avtalte tiltak innenfor det europeiske rammeverket.
Det europeiske kvotehandelsystemet (ETS) spiller en viktig rolle i å redusere industrielle utslipp. Utvidelsen av ETS til andre sektorer, som bygninger og transport, skal bidra til å nå den totale reduksjonen. Denne utvidelsen er en del av EUs bredere «Fit for 55»-pakke.
Ved siden av utslippsreduksjon øker andelen fornybar energi. I 2022 kom omtrent 23 prosent av EUs energiforbruk fra fornybare kilder. EU sikter mot minst 42,5 prosent i 2030. Selv om dette krever en betydelig økning, anses veksten i sol- og vindenergi som oppmuntrende.