Beregningene som ble presentert i Brussel, gjelder perioden fra juli 2024 til og med juni 2025. De viser at fire sørlige EU-land – Hellas, Kypros, Italia og Spania – for tiden tar imot de største antall immigranter.
I tillegg er tolv andre land, inkludert Belgia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Irland og Polen, betegnet som risikoland. Det betyr at de allerede nå opplever økende press på sine mottakssystemer eller trues av ny innvandring.
Seks land, hovedsakelig i Øst-Europa, trenger foreløpig å bidra mindre til solidaritetsfondet fordi de de siste årene allerede har opplevd langvarig migrasjonspress. Deres situasjon vil ifølge Kommisjonen bli vurdert regelmessig på nytt.
Land som står under stort press, gis også prioritet ved tildeling av europeiske tilskudd og støtteprogrammer. Disse skal hjelpe til med å forbedre mottak, grensekontroll og retur av migranter.
Flere EU-land har de siste årene allerede gitt uttrykk for at de ikke har planer om å ta imot flere flyktninger eller bidra økonomisk til dette. Derfor arbeides det nå også med etableringen av såkalte «returhuber», en slags fengsler eller mottakssentre i land utenfor EU.
I følge EU-kommisjonen har antallet ulovlige grensekrysninger det siste året gått ned med omtrent 35 prosent. Samtidig fortsetter mottaket av ukrainske flyktninger og tilstrømningen av udokumenterte migranter å være en utfordring.
Rapporten gjør det klart hvordan det nye migrasjonspaktet kan fungere i praksis. EU-landene får her valget om enten å ta imot asylsøkere eller å bidra med finansiering til mottak i andre land. Denne mekanismen, den såkalte solidaritetspoolen, utgjør kjernen i den nye europeiske tilnærmingen. Den skal forhindre at EU-land ved yttergrensene som Hellas eller Italia står alene.
For å styrke grensevakten i Middelhavsområdet kunngjorde Kommisjonen også en anskaffelse på 250 millioner euro til kjøp av droner og motdroneteknologi. Dette skal hjelpe EU-land ved Europas yttergrenser til å respondere på nye former for grensepress.
Med denne første oversikten i tall ønsker EU-kommisjonen å vise at solidaritet innen Unionen ikke bare er et politisk begrep, men noe som også kan beregnes konkret. Tallene danner dermed grunnlaget for en felles europeisk tilnærming til migrasjon.