EU-president Charles Michel har innkalt stats- og regjeringssjefene i de 27 EU-landene til et ekstra toppmøte 20. februar for å bryte den politiske dødpunktet om finansieringen av EU.
Michel sier at tiden er inne for å bli enige på høyeste nivå om det flerårige finansielle rammeverket for årene 2021–2027. Det er regjeringsperioden til den nye Europakommisjonen som tiltrådte i fjor.
EU-landene har forhandlet i månedsvis uten nevneverdige resultater med Kommisjonen Von der Leyen og Europaparlamentet om det nye flerårige budsjettet. På grunn av britenes utmelding har budsjettet et underskudd på rundt 12 milliarder euro per år. De øvrige EU-landene må fordele bortfallet av britiske bidrag seg imellom.
I tillegg står Den europeiske union foran store forskyvninger i utgifter, blant annet på grunn av Green Deal, planen om å bli klimanøytral innen 2050. Europakommisjonen og Europaparlamentet har også presentert nye ønsker og planer for de kommende årene som krever ekstra utgifter.
Ideelt sett skulle det nye flerårige budsjettet allerede vært ferdigbehandlet i slutten av fjoråret av forrige Europakommisjon – Juncker. Den gangen ble det klart at det lå store finansielle utfordringer foran, ikke bare i beløp, men også med hensyn til tidlighet. Europakommisjonen trenger omtrent ett år for å utarbeide lover for å kunne bruke pengene. Det truer med at det første året med den nye EU-regjeringen blir et tapt år for oppstart av nye planer.
Fire EU-land (Nederland, Østerrike, Sverige og Danmark) ønsker å holde det nye syvårige budsjettet på dagens nivå med maksimalt 1,00 prosent (cirka 1000 milliarder euro) av EUs bruttonasjonalinntekt. Kommisjon Von der Leyen satser på 1,11 prosent, og Europaparlamentet på 1,3 prosent. Men meningene er ikke bare ulike når det gjelder penger, men også innholdet i dagens og fremtidens EU-land. Enkelte EU-land mener at EU allerede har for mange oppgaver og burde krympe.
De siste to ukene har nære medarbeidere til EU-president Michel snakket med politiske rådgivere for de 27 regjeringslederne. Denne prosedyren var ment å kartlegge hva som er minstegrensen for alle parter. Denne diskusjonen har vært i totalt politisk dødpunkt i over et år. Et kompromiss er ifølge kilder i Brussel bare mulig hvis man ikke bare ser på budsjettets størrelse, men også på hvordan pengene brukes (hvem som drar nytte av dem) og et nytt ordning for rabattordninger for land (nettobetalere) som ellers betaler uforholdsmessig mye til EU.
Ved å innkalle til dette ekstra finansielle toppmøtet øker EU-president Michel presset på lederne for å gjøre innrømmelser. Et mislykket resultat vil ikke bare være et nederlag for ham som EU-president, men også gi negative ringvirkninger for alle EU-ledere. Dessuten vil en fiasko bare gjøre det vanskeligere å oppnå en avtale senere i år. Fremfor alt vil det bare forverre stemningen, Kommisjon Von der Leyen vil ikke kunne starte fornyende, og andre sårt tiltrengte reformer (Green Deal?) kommer ikke engang i gang.