Biodrivstoff anses som et alternativ til fossile drivstoff for å redusere klimagassene fra transportsektoren. I løpet av de siste ti årene har EU brukt omtrent 430 millioner euro i subsidier for å stimulere produksjonen av biodrivstoff. Men overgangen fra laboratorieforskning til faktisk storskala produksjon har ikke tatt av, og kan fortsatt ta mange år.
En av forventningene har lenge vært at naturlige produkter fra jordbruk og gartneri kunne utgjøre råmaterialer for nye, miljøvennlige drivstoff. Foreløpig brukes de biodrivstoffene som produseres hovedsakelig som tilsetning i vanlig bensin, diesel og parafin – og da i svært begrenset grad.
I tillegg begrenser tilgjengeligheten av egnet biomasse bruken av biodrivstoff. Europakommisjonen ventet at stimulering og bruk av biodrivstoff ville øke EUs energiuavhengighet. Men i realiteten importeres mange råvarer stort sett fra tredjeland (for eksempel import av brukt matolje fra Kina, Storbritannia, Malaysia og Indonesia).
Europakommisjonens revisjonsrett konkluderer med at EUs politikk ikke klarer å sette produksjon og investeringer i denne nye sektoren i gang. Luftfarten kunne for eksempel bli en storforbruker av biodrivstoff, noe EU allerede har tatt beslutninger om. Nivået på bærekraftig flydrivstoff som kreves innen 2030, er fastsatt til 2,76 millioner tonn oljeekvivalent, mens dagens potensielle produksjonskapasitet knapt utgjør en tidel av dette.
Fremtiden for biodrivstoff i veitrafikk har også blitt usikker de siste årene. Den store satsingen på overgang til elektriske biler, kombinert med et forbud mot nye bensin- og dieselbiler fra 2035, kan bety at biodrivstoff knapt kommer til å bli brukt i stor skala i EUs veitrafikk.

