Loven, som nylig ble vedtatt av det ukrainske parlamentet og signert av presidenten, gir nå riksadvokaten en sentral rolle i beslagleggelse av eiendeler i korrupsjonssaker. Tidligere hadde antikorrupsjonsorganene større selvstendige fullmakter. Den nye modellen skal forhindre svindel og maktmisbruk, men vekker stor bekymring.
Kjernen i kritikken er at de to viktigste institusjonene for bekjempelse av korrupsjon, NABU og SAPO, mister sin slagkraft. De kan nå bare beslaglegge eiendeler dersom riksadvokaten gir uttrykkelig tillatelse. Ifølge motstandere av loven gjør dette dem avhengige av politisk styring, noe som truer deres uavhengighet.
Europakommisjonen har stilt skarpe spørsmål om lovens konsekvenser for rettsstaten og institusjonenes uavhengighet. EU understreker at en troverdig bekjempelse av korrupsjon fortsatt er en grunnleggende forutsetning for videre medlemskapsforhandlinger med Ukraina. De påpeker også tidligere avtaler hvor Ukraina har lovet å styrke sin antikorrupsjonspolitikk.
Fra Brussel kommer det ros for Ukrainas løfte om at parlamentet er villig til å gjøre endringer. Ukrainske tjenestemenn har uttalt at EUs bekymringer tas på alvor og at den nye loven vil bli forbedret. Man vil også se på de nøyaktige fullmaktene til de berørte institusjonene og riksadvokatens rolle.
Situasjonen har ført til debatt i Ukraina om balansen mellom kamp mot korrupsjon og vern mot maktmisbruk innen rettsapparatet. Lovens forkjempere mener strengere kontrollmekanismer er nødvendig for å forhindre vilkårlighet og misbruk av fullmakter. Motstanderne frykter at reformen vil bli brukt for å påvirke etterforskninger.
Oppstyret kommer på et tidspunkt hvor Ukraina ønsker å fremstå som en pålitelig kandidat til EU-medlemskap. Brussel forventer at kandidatland fullt ut respekterer prinsippene for rettsstaten. Mulige hindringer for domstolenes uavhengighet anses som alvorlige barrierer for videre integrasjon.
De kommende ukene vil bli avgjørende for hvilken kurs Ukraina velger. Selv om konkrete endringer av loven ennå ikke er presentert, er det klart at landet står under økt tilsyn. Både internt press og internasjonale forventninger tvinger Kiev til å revidere lovgivningen rundt korrupsjonsbekjempelse.