I følge Europakommisjonen inneholder den reviderte teksten ekstra garantier mot plutselige markedssjokk. Europeiske bønder og matprodusenter skal kunne regne med økonomisk støtte og unntaksklausuler dersom priser eller inntekter kollapser på grunn av billigere import fra Sør-Amerika. Dette er ment å imøtekomme bekymringer rundt konkurranse og matsikkerhet.
Frankrike spiller en bemerkelsesverdig rolle i siste fase av forhandlingene. President Emmanuel Macron uttalte i Brasil at han er "ganske positiv" til avtalen, som han mener nå er tilstrekkelig forbedret til å kunne signeres.
Ikke alle i Paris deler dette optimistiske synet. Landbruksminister Annie Genevard sa at dagens garantier fortsatt er "ikke tilstrekkelige" og at Frankrike har satt tydelige grenser. Den største bondeorganisasjonen FNSEA gikk enda lengre og omtalte avtalen som et "forræderi" mot det franske jordbruket, fordi de mener avtalen åpner døren for urettferdig konkurranse.
I Italia blir tonen mer forsiktig. Roma protesterer ikke lenger mot handelsavtalen, men krever harde garantier for bønder og gjensidige miljøstandarder. Det er allerede etablert et fond på flere milliarder euro for å kompensere europeiske bønder ved store prisfall. Bondeorganisasjoner forblir likevel skeptiske og frykter konkurranse fra billigere søramerikanske produkter.
De siste månedene har europeiske politikere påpekt at de internasjonale handelsforholdene har gjennomgått store endringer. Dette gjelder ikke bare Russlands krig mot Ukraina, men også de ekstremt høye importtariffene den amerikanske presidenten Trump globalt opprettholder.
Mange europeiske ledere mener EU-landene bør spre sine mat- og handelsinteresser over flere leverandører og land, og bli mindre avhengige av økonomiske konkurrenter som USA eller Kina. Derfor arbeider Brussel nå også med ekstra handelsavtaler med asiatiske og afrikanske land.
Europakommisjonen påpeker at den nye handelsavtalen med Sør-Amerika ikke bare innebærer risikoer (for den landbrukssektoren), men også (for industrien) muligheter. Europeiske eksportører av biler, vin og maskiner får tilgang til nye markeder, mens import av kjøtt, sukker og korn fra Sør-Amerika blir bundet til kvoter og kontroller.