Utsettelsen av signeringen av avtalen er en direkte konsekvens av vedvarende franske og italienske innsigelser og fornyede voldelige demonstrasjoner fra tusenvis av europeiske bønder. Under en demonstrasjon i sentrum av Brussel oppsto uro og skader ble påført.
For den finansielle og militære støtten til Ukraina er det nå besluttet å gi nye EU-lån til landet i krig for de kommende årene. Resultatene av EU-toppmøtet viser hvor vanskelig det er å komme til felles beslutninger når politiske synspunkter og interesser kolliderer.
Den europeiske union har nå godkjent et lån på 90 milliarder euro til Ukraina, ment for de kommende to årene. Dermed er finansieringen for landet sikret, men ikke via den ruten som tidligere ble foreslått.
Planen om å bruke frosne russiske statsmidler direkte til Ukraina ble ikke gjennomført. Etter timeslange forhandlinger var det ikke mulig å oppnå enighet om dette. Forslaget ble dermed lagt bort, til tross for sterk støtte på forhånd fra noen av de større EU-landene og Europakommisjonen.
I stedet valgte regjeringssjefene en nød-løsning: felles EU-lån garantert av EUs budsjett. Ikke alle EU-land deltar i denne ordningen. Resultatet ble presentert som et kompromiss som sikrer støtten til Ukraina, men som også avdekker intern splittelse.
Samtidig ble det klart at signeringen av handelsavtalen mellom EU og Mercosur-landene igjen utsettes. Avtalen som var planlagt ferdig før utgangen av desember, skjules til januar. En eksakt ny dato er ennå ikke fastsatt.
Utsettelsen kom etter at Italia ba om ekstra tid for å dempe bekymringer blant bønder. Frankrike og Italia fortsatte å gjenta sine innsigelser under toppmøtet. De frykter at europeiske bønder blir rammet av importen av billig kjøtt fra Latin-Amerika.
Denne bekymringen ble også tydelig utenfor Brussel-møtene. Under toppmøtet marsjerte tusenvis av bønder til EU-kontorene. Med traktorer blokkerte de veier og havnet i sammenstøt med politiet. For å berolige bøndene, godkjente EU-institusjonene en tilleggstekst. Den fastslår at importavgifter kan innføres på nytt hvis store mengder importert fjærfe eller storfekjøtt forstyrrer det europeiske markedet.
Diskusjonen om handelsavtalen med de søramerikanske landene berører et bredere spørsmål EU sliter med: hvor økonomisk selvstendige EU-landene ønsker å være i en verden der (økonomiske, finansielle og militære) maktbalanser endres. Forkjempere ser handelsavtalen som en mulighet til å bli mindre avhengig av USA og Kina. Motstandere peker på innenlandske konsekvenser og politiske risikoer.
De siste månedene har kommisjonspresident Ursula von der Leyen offentlig tatt til orde for beslag av russiske midler og sagt at hun denne uken i Brasil skulle undertegne Mercosur-avtalen. Hun mente at EU-regjeringssjefene på dette EU-toppmøtet skulle innta en kraftfull, framtidsrettet kurs.
At EU-toppmøtet to ganger ikke fulgte hennes oppfordring, vil utvilsomt bli sett i mange europeiske hovedsteder som et politisk nederlag for Von der Leyen.