Møtet er først og fremst ment å diskutere kursen for utvidelsespolitikken. Både EU-ledere og kandidatland deltar. EU-kommisjonen presenterer samtidig sine nye evalueringsrapporter, som ifølge Brussel fastslår hvor langt landene har kommet med reformer og tilpasning til EU-regler.
Ukraina og Moldova synes nærmest medlemskap. Begge land har kandidatstatus og håper å kunne starte formelle forhandlinger i løpet av de kommende månedene. Likevel er det usikkert når de faktisk kan bli medlemmer, delvis på grunn av politiske blokader innen Unionen.
For å godkjenne opptak av nye land kreves samtykke fra alle nåværende medlemsland. For å omgå de politiske innvendingene fra Ungarns statsminister Viktor Orbán, jobbes det i Brussel med prosedyrer som kan omgå dette. Da kan de 26 andre EU-landene godkjenne, og Ungarns stemme utsettes til en senere beslutning.
Ifølge kommisjonspresident Ursula von der Leyen handler utvidelse ikke bare om vekst, men også om sikkerhet. Krigen i Ukraina har brakt EU nærmere sine naboland. "En større union er en tryggere union," sa hun tidligere og ga med det sin støtte til de østlige kandidatlandene.
Serbia får sterk kritikk fra Brussel. Den kommende rapporten viser at reformene har stagnerte og at landet ikke tar tilstrekkelig avstand fra Russland. Likevel insisterer den serbiske regjeringen på målet om EU-medlemskap, til tross for synkende folkelig støtte.
Også Georgias framtid følges med stor bekymring. EU-kommisjonen er bekymret over den økende russiske innflytelsen og tilbakegangen i demokratiske institusjoner. Kommissær Marta Kos innrømmet at Brussel tidligere har gjort for lite for å motarbeide (russisk) utenlandsk innblanding (i Georgia).
På toppmøtet diskuteres en ny opptaksmodell. Den kan innebære en prøveperiode der nye medlemmer ikke har fullstendig vetorett. En slik «Europa i to hastigheter» skal forhindre at EU blir for tungrodd i beslutningstaking, men ideen møter også motstand.
Kommissær Kos understreket tidligere at EU "har lært av tidligere feil" og at reformer må gå hånd i hånd med utvidelse. Kommisjonen ønsker å tydeliggjøre hva som kreves av kandidatland før de kan delta fullt ut i Unionen.
Mange europeiske ledere ser utvidelse som både en mulighet og en risiko. Et større Europa krever raskere beslutninger og færre blokader. Derfor overveier EU å endre enstemmighetsregelen, slik at ett land ikke lenger kan stoppe hele prosessen.
Kritikere mener også at de nåværende 27 EU-landene fortsatt ikke har lært av Brexit, det britiske uttredelsen fra EU. De sier at EU først må gjennomføre en omfattende modernisering av styresettet før nye land tas opp.