Årsakene til den vedvarende nedgangen er ifølge den europeiske grensevaktorganisasjonen Frontex økt samarbeid med partnerland og forebyggende tiltak i avreiseland. Dermed synker antallet båter med asylsøkere som kommer til Europa, fastslår Frontex.
Frontex presenterer de nyeste tallene samme dag som Den europeiske union tar et nytt steg i sin migrasjonspolitikk. Med ikrafttredelsen av asyl- og migrasjonspakten flyttes fokuset fra «mottak av nyankomne» til «tilbakeføring av avviste asylsøkere».
Omsfordeling
En viktig del av denne EU-avtalen er at alle EU-land skal ta imot og bosette en andel av nyankomne. Hvis enkelte land ikke ønsker eller ikke kan, må de bidra økonomisk til mottak av asylsøkere i andre EU-land. Det etableres ett europeisk registreringssystem for nyankomne.
Promotion
En av de andre vesentlige endringene er større vekt på tilbakeføring. Europeiske land ønsker at avviste asylsøkere faktisk skal forlate landet når de ikke får oppholdstillatelse. Ifølge tilhengere er dette nødvendig fordi mange tilbakeføringsvedtak i dag ikke blir effektuert.
Utenfor EU
Det ses også i økende grad på samarbeid med land utenfor Den europeiske union. Flere EU-land undersøker muligheter for å plassere asylsøkere som må forlate landet midlertidig i spesielle tilbakeføringssentre utenfor europeisk territorium. Slike planer må videreutvikles og er avhengige av avtaler med de aktuelle landene.
Hellas har allerede vedtatt lovgivning som muliggjør raskere utvisning av avviste asylsøkere og framtidig bruk av slike sentre. Landet samarbeider med andre europeiske land som er interessert i denne modellen. Nederland har inngått en lignende avtale med Italia.
Sendt tilbake
Diskusjonen om disse såkalte tilbakeføringssentrene skaper splittelse. Tilhengere mener det nye systemet kan bidra til en bedre fungerende tilbakeføringspolitikk og mindre press på land ved EUs yttergrenser. Kritikere omtaler dem som deportasjonssentre og frykter at tilsyn og rettssikkerhet blir vanskeligere når tilbakeførte settes i leirer utenfor EU.
Albania
Det italienske initiativet i Albania spiller også en viktig rolle i debatten. Planen regnes som en viktig prøveordning for samarbeid utenfor EU i mange EU-land. Selv om prosjektet har møtt juridiske og praktiske hindringer, ser det ut til å bli mer rom for slike sentre. Dermed forblir den albanske modellen et viktig referansepunkt for andre europeiske land.
Også registrering?
Ved siden av tilbakeføringssentrene ønsker europeiske land å utvide samarbeidet med tredjeland ytterligere. Det vurderes også å etablere «registreringssentre» hvor EU-land har egne kontorer i et land på EUs yttergrense, for eksempel på Balkan eller i Nord-Afrika.
Med innføringen av migrasjonspakten går europeisk politikk dermed inn i en ny fase. Mens fokuset i mange år i hovedsak har vært på registrering, mottak og grensekontroll, rettes oppmerksomheten nå i økende grad mot gjennomføring av tilbakeføringsvedtak og samarbeid med land utenfor EU.