Protestene i Iran brøt ut i siste uke av 2025, etter at sinnet over den dårlige økonomiske situasjonen blusset opp bredt. Det som begynte som sosioøkonomisk protest, utviklet seg i løpet av noen dager til åpen motstand mot landets åndelige ledere.
Europeiske diplomater og politikere reagerte med sterke ord om volden mot demonstranter. De uttalte at fredelig uttrykk for misnøye er en rettighet, og at overdreven vold mot demonstranter er uakseptabelt.
Lederen for Europaparlamentet, Roberta Metsola, tok gjentatte ganger til orde til støtte for demonstrantene. Hun roste det «modige iranske folket» og erklærte at EU-landene hører deres stemme. Ifølge henne er det klart at det skjer en forandring i Iran.
Metsolas uttalelser førte til diplomatisk spenning med Irans representasjon ved EU. Fra Teheran ble hennes støtte til protestene omtalt som innblanding, noe hun offentlig forsvarte med henvisning til politiske friheter i Europa.
Også andre europeiske politikere sluttet seg til kritikken. Tysklands utenriksminister understreket at vold mot fredelige demonstranter ikke kan rettferdiggjøres og oppfordret de iranske myndigheter til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser.
Utenlandskommissær Kaja Kallas uttalte at bilder fra Iran viser en uforholdsmessig og hardhendt respons fra sikkerhetstjenestene. Hun sa at all vold mot fredelige demonstranter er uakseptabel, og koblet dette til internettsperring og telekommunikasjonsavbrudd.
I flere meldinger rapporteres det om døde og store mengder arrestasjoner. Samtidig understrekes det at tallene varierer og ikke er uavhengig verifisert. Det står imidlertid fast at undertrykkelse og vold er et tilbakevendende element under uroen.
I tillegg til støtteerklæringer høres også kritikk mot tilbakeholdenheten i Europa. Enkelte politikere mener at diplomatisk stillhet ikke lenger er tilstrekkelig, og går inn for strengere tiltak mot det iranske regimet. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har for eksempel knapt nevnt saken under sin rundreise i Midtøsten forrige uke.
Det som mangler, er en entydig og samstemt europeisk innsats. Ikke alle ledere har uttalt seg offentlig til tross for den pågående uroen. Dermed er det uklart hvor langt Europa er villig til å gå som reaksjon på hendelsene i Iran. Dette kan likevel bli tydelig i uken etter 19. januar, når Europaparlamentet møtes i Strasbourg.