Europeiske myndigheter får flere muligheter til å avvise eller behandle tilbud fra ikke-EU-land mindre gunstig. Det kan tas hensyn til om europeiske bedrifter i det aktuelle landet har tilsvarende tilgang til offentlige anskaffelser. Dette gjør gjensidig markedsadgang viktigere.
Det blir ingen generell plikt til kun å kjøpe europeisk. Den nå foreslåtte reformen gir offentlige myndigheter flere muligheter til å prioritere europeiske leverandører ved sine innkjøp og anskaffelser, men påbyr ikke at alle oppdrag skal gå til selskaper innen EU. Den nye EU-loven gjelder foreløpig kun for de store næringene, og ikke for alle småting.
Mindere avhengighet
EU-kommisjonen vil dessuten redusere strategisk avhengighet av leverandører utenfor Europa. Offentlige oppdrag skal derfor ikke bare vurderes ut fra de direkte kostnadene, men også kunne brukes for å redusere risikoer knyttet til for stor avhengighet av utenlandske leverandører.
Promotion
Pris skal ikke lenger være den avgjørende faktoren ved tildeling av oppdrag. Offentlige myndigheter må i større grad vurdere kvalitet og andre vilkår. Ved vanlige oppdrag skal kvalitet fremover telle minst 30 prosent. For arbeidsintensive oppdrag nevnes et minimum på 50 prosent.
Opprinnelse
Også bærekraft samt pålitelighet og opprinnelse i forsyningskjeder skal kunne tillegges større vekt. Kina nevnes ikke direkte som mål i de nye reglene, men spiller likevel en viktig rolle i diskusjonen om billige tilbud, subsidier og utenlandsk konkurranse på europeiske markeder.
Industrikommissær Stéphane Séjourné ser på anskaffelser som et strategisk verktøy. Andre store økonomier bruker også sine offentlige utgifter for å støtte sin egen økonomi og industri. Ifølge Kommisjonen må Europa bli bedre i stand til å reagere på dette.
Enklere
Reformen skal samtidig forenkle de europeiske anskaffelsesreglene betydelig. De eksisterende tre separate direktivene skal slås sammen til én direkte gjeldende europeisk forordning. Dette skal redusere forskjellene mellom nasjonale systemer og minske administrasjonsbyrden for bedriftene.
Det europeiske anskaffelsesmarkedet utgjør omtrent 15 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt og har en årlig størrelse på cirka 2,5 til 2,6 billioner euro. Forslaget må fortsatt godkjennes av Europaparlamentet og EUs medlemsland, og kan endres i forhandlingene der.