Dette tiltaket er en del av de bredere europeiske sanksjonene mot Moskva siden invasjonen startet i 2022. Brussel sier at strengere visumregler er nødvendige for å kunne kontrollere russere oftere og få bedre oversikt over hvem som får tilgang til Schengen-området.
Ifølge EU-tjenestemenn er det økende bekymring for spionasje, sabotasje og desinformasjonskampanjer som styres fra Russland. Bruken av ulovlig migrasjon og forstyrrelser av europeisk infrastruktur (luftrom og tog) nevnes også som motivasjoner for innstrammingen.
Unntak vil fortsatt gjelde for spesifikke grupper, blant annet familiemedlemmer av EU-borgere eller russere som oppholder seg lovlig, transportpersonell, dissidenter, uavhengige journalister og menneskerettighetsforkjempere. For disse kan EU-land fortsatt utstede multiple visa med begrenset gyldighet på opptil ett år.
De nye reglene har ikke tilbakevirkende kraft. Eksisterende visa forblir gyldige, og russere med EU-borgerskap eller gyldig oppholdstillatelse blir ikke berørt av endringen. Antallet utstedte visa har allerede falt kraftig de siste årene — fra omtrent fire millioner per år før krigen til rundt en halv million.
EU utenrikssjef Kaja Kallas forsvarte avgjørelsen med ordene at «reise til EU er et privilegium, ikke en rettighet.» Ifølge henne reflekterer den nye politikken den endrede sikkerhetsrealiteten i Europa.
Moskva reagerte skarpt. Talsperson Maria Zakharova anklaget Brussel for diskriminering og hevdet at tiltaket «fordeler ulovlige migranter fremfor lovlydige russiske turister.» Hun kalte Kallas «en person med sjelden intelligens» og kunngjorde at Russland vurderer mottiltak.