De nylig godkjente europeiske planene for tillatelse til bruk av såkalte Renure-produkter har ført til debatt. Disse næringsstoffene på jorder og beitemarker, laget av bearbeidet husdyrgjødsel, kan fungere som erstatning for kunstgjødsel og får en større rolle i landbruket.
Kritikere frykter at Renure-nitrogenet ikke vil bli brukt som erstatning for kjemisk fremstilt kunstgjødsel, men i tillegg til EUs tillatte maksimumsnivåer. Det kan utgjøre en ekstra trussel mot drikkevannskvaliteten. Det arbeides nå med en revisjon av dette europeiske direktivet.
Ekstra rom
Et viktig punkt i de nye reglene er at EU-landene får mulighet til å tillate spredning av mer nitrogen enn det som tidligere var tillatt. Dette skaper ekstra rom over de eksisterende normene for gjødselbruk.
Promotion
Tilhengere ser dette som en mulighet til å håndtere gjødsel mer effektivt og å bli mindre avhengig av kunstgjødsel. Ifølge dem kan dette bidra til bedre utnyttelse av råvarer og lavere kostnader for landbruksbedrifter.
Nitrat
Samtidig retter europeiske miljøorganisasjoner kraftig kritikk mot hvordan reglene har blitt utarbeidet. De hevder at viktige steg i forberedelsen ikke er blitt fulgt fullt ut, og at begrunnelsen er mangelfull. Ifølge dem må det først gjennomføres en «konsekvensutredning» (assessment) før EU kan vedta nye miljølover.
Det påpekes også at den nye tilnærmingen går foran bredere evalueringer av eksisterende nitratregler. Kritikere mener dette skaper usikkerhet om helheten i politikken. Bruken av de nye reglene vil variere fra land til land. Medlemslandene må selv avgjøre om og hvordan de vil benytte mulighetene. Det betyr at virkningen i praksis kan bli ulik.
Praksis
Ved siden av den europeiske diskusjonen spiller også praktisk gjennomføring en stor rolle. I flere land stilles det spørsmål ved vilkårene, godkjenning av produkter og hvordan reglene anvendes.
For landbruksbedrifter er klarhet avgjørende. Bønder ønsker å vite hva de har å forholde seg til før de investerer i ny teknologi eller justeringer i driften.
Gjennomføringen i praksis utgjør derfor et viktig fokusområde. Dersom prosedyrer forblir kompliserte eller reglene uklare, finnes det en risiko for at de nye mulighetene får dårlig gjennomslag.

