Også EU har de siste ukene forgjeves advart de georgiske myndighetene mot å vedta den som pro-russisk beskrevne loven. Den kan undergrave Tbilisis EU-ambisjoner. Georgia står på planen for å starte tilslutningsforhandlinger med Brussel.
Sjøl om det regjerende Georgiske Drøm-partiet vedtok loven forrige uke, frykter titusenvis av demonstranter at den tidligere sovjetrepublikken beveger seg bort fra en pro-vestlig kurs og tilbake i Russlands innflytelsessfære.
Ifølge nyere meningsmålinger ønsker mer enn tre fjerdedeler av befolkningen at landet skal bli medlem av EU og NATO. «I dag har jeg nedlagt veto mot loven som i essens er russisk og som står i strid med vår grunnlov,» sa president Zourabichvili i en TV-erklæring. Loven har mange likhetstrekk med russisk lovgivning som brukes for å tie ned alternative meninger.
Brussel har uttalt at tiltaket er «uforenlig» med Georgias grunnlovsfestede EU-ambisjon. EUs president Charles Michel sa at presidentens veto gir «en anledning til videre refleksjon». Han oppfordret parlamentet til å «utnytte denne sjansen godt» for å holde Georgia på EU-sporet.
Georgisk Drøm har flertall i parlamentet for å overstyre presidentens veto. Statsminister Irakli Kobakhidze har sagt at partiet er villig til å vurdere lovendringer. Men presidenten – som har anstrengte forhold til regjeringspartiet – nekter å inngå «falske, kunstige, villedende forhandlinger» med Georgisk Drøm.
Den omstridte «russiske loven» krever at organisasjoner og mediekanaler som mottar mer enn tjue prosent av sine midler fra utlandet, registrerer seg som institusjoner som «fremmer interessene til en utenlandsk makt».