Neste uke vil det forberedes beslutninger om en mulig utvidelse av Den europeiske union med Ukraina og Moldova, og muligens også med Montenegro og Albania. Forslaget er utarbeidet som et diskusjonsdokument til møtet mellom utenriksministrene, slik at regjeringssjefene senere i år kan fatte vedtak.
Forslaget er utarbeidet av Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg og Nederland, som sammen med Italia dannet «de seks» tidlig på 1950-tallet og grunnla Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF), forgjengeren til dagens EU.
Balkanland
Planen kommer på et tidspunkt der EU forbereder neste steg i opptaksprosessene for flere kandidatmedlemmer. Forrige uke ble det allerede diskutert flere Balkanland som har forhandlet med Brussel i over ti år om fullt medlemskap.
Promotion
Ifølge forslaget vil nyankomne i en overgangsperiode ikke få stemmerett ved visse beslutninger som krever enstemmighet. Dette gjelder blant annet avgjørelser om det europeiske budsjettet, EUs utenrikspolitikk og fremtidige utvidelser av unionen.
Gradvis
De fem landene mener utvidelse fortsatt er et viktig verktøy, men at nye medlemskap ikke må føre til at beslutningstaking i EU blir vanskeligere. Derfor tar de til orde for en diskusjon om hvordan nye medlemmer gradvis kan gå over til fullt medlemskap med alle tilhørende rettigheter.
De foreslåtte overgangstiltakene kan få konsekvenser for land som nå er kommet lengst i opptaksprosessen, inkludert Montenegro og Albania. Også Ukraina og Moldova nevnes i diskusjonen om fremtidige utvidelser av EU.
Prinsipper
I tillegg til begrensninger på visse stemmerettigheter inneholder forslaget også planer om ekstra garantier knyttet til demokratiske prinsipper, rettsstaten og pressefrihet. De fem forslagsstillerne vil utvikle nye mekanismer for å kontrollere at nye medlemmer fortsatt oppfyller disse prinsippene.
Man tenker seg et system der EU kan gripe inn dersom en nykommer i alvorlig grad avviker fra disse normene. Det foreslås også å muliggjøre beskyttelsestiltak dersom en medlemsstats oppførsel forhindrer samarbeid innen unionen.
Også i ettertid
Videre drøftes en lengre og tilpasset garantiklausul som kan anvendes også etter opptak. Med dette ønsker initiativtakerne å unngå at problemer først blir synlige etter at et land har blitt fullt medlem. Disse forslagene er en reaksjon på måten Ungarn og Slovakia de siste årene har forsinket eller blokkert mange beslutninger.