Med den store handelsavtalen posisjonerer EU seg mer fremtredende blant de internasjonale økonomiske stormaktene. Med denne avtalen sprer EU risiko og utvider sine egne eksportmuligheter.
Dermed blir EU mindre avhengig av handelsavtaler med USA, som under president Trump har ført en stadig mer uforutsigbar og usikker kurs.
For øyeblikket jobber Brussel også med en stor handelsavtale med Australia, mens en frihandelsavtale med enkelte søramerikanske land også er nær fullført.
Avtalen er en del av en bredere europeisk strategi for risikospredning. EU ønsker å være mindre avhengig av noen få store handelspartnere og søker aktivt etter mer stabile, langvarige partnerskap. Avtalen med India åpner markeder for omtrent to milliarder mennesker og markerer et gjennombrudd etter år med stillstand.
Avtalen ble forrige uke feiret i New Delhi av europeiske og indiske ledere. De understreket at avtalen ikke bare har økonomisk betydning, men også en tydelig politisk verdi i en verden med endret maktbalanse.
Avtalen innebærer gjensidig åpning av markedene. India reduserer eller fjerner importavgifter for en stor del av Europas eksport, mens EU gjør det samme for nesten alle indiske varer, målt i handelsverdi.
Europa får bedre tilgang for sektorer som biler og alkoholholdige drikker. India får til gjengjeld innrømmelser når det gjelder legemidler og tjenester, i tillegg til løfter om videre samarbeid.
Landbrukssektoren spiller en begrenset rolle i avtalen. Begge parter valgte å opptre forsiktig her, delvis for å unngå politisk motstand som tidligere handelsavtaler har møtt.
Avtalen må fortsatt videreutvikles og implementeres. Det er fortsatt usikkerhet rundt de eksakte konsekvensene for enkelte sektorer, inkludert stål og klima-relaterte avgifter. Disse detaljene vil måtte avklares i kommende forhandlinger.