En ny europeisk studie beregner at sanering av PFAS-forurensning frem mot år 2050 («over en generasjon») kan koste rundt 440 milliarder euro. Dette gjelder utgifter til å fjerne disse stoffene fra vann, jord og miljø.
I et ugunstig scenario, der forurensningen øker eller tiltak uteblir, kan kostnadene overstige 1 billion euro. Dette truer med å bli en langvarig økonomisk byrde for myndigheter og samfunn.
Vannkvalitet
Samtidig har EU-landene samtykket i strengere regler for overflatevann og grunnvann. Det kommer skjerpede normer for visse PFAS og andre forurensende stoffer for bedre å beskytte vannkvaliteten.
Promotion
Et generelt forbud mot PFAS-utslipp eller produksjon inngår imidlertid ikke i disse vannreglene. Dermed består kjernen av problemet ifølge flere involverte.
PFAS beskrives som stoffer som brytes ned svært langsomt og akkumuleres i miljø og organismer. De brukes i mange forskjellige produkter og sprer seg via vann og jord.
Miljøorganisasjoner presser på for videregående tiltak. De mener at strengere normer alene ikke er nok og går inn for strukturelle inngrep som forhindrer ny forurensning.
Utsettelse truer
I tillegg peker de på utsatt revisjon av europeisk kjemikalieregelverk. En reform av REACH-forordningen var planlagt, men har blitt forsinket.
Ifølge samfunnsorganisasjoner må denne revisjonen sikre at forurensningskriser som PFAS ikke gjentar seg. De understreker at kjemisk forurensning bidrar til alvorlige sykdommer og høye samfunnskostnader.
Samtidig kjører kjemisektoren kampanjer for å begrense eller utsette omfattende endringer. Tilhengere av reform mener derimot at kun en grunnleggende endring av reglene kan hindre at kostnadene øker ytterligere.