De fleste europeere er villige til å endre spisevanene sine, så lenge det ikke blir for dyrt. Insekter eller laboratorieføde vekker liten appetitt, men vegetarburgere, linser og bønner blir derimot bredt akseptert som alternativer.
En felles undersøkelse utført av forbrukerorganisasjoner i tolv EU-land viser at koronakrisen har endret måten man i europeiske land ser på mat og spising. Spørsmålet er i hvilken grad trenden med å lage mer mat hjemme eller å kjøpe mer lokal mat vil bestå. Politikere bør ta hensyn til dette, ifølge forbrukertaket BEUC.
To av tre respondenter er villige til å endre spisevanene sine av miljøhensyn. Det finnes imidlertid hindringer som fortsatt stopper dem i dag. Pris er det største hinderet for mer bærekraftig mat, men de peker også på mangel på informasjon.
Noe mer enn fire av ti har av miljøårsaker sluttet å spise rødt kjøtt, viser undersøkelsen fra forbrukerorganisasjoner i elleve EU-land, inkludert Nederland. Mange av de 11.000 respondentene er villige til å kjøpe mer sesongbasert frukt og grønnsaker og spise mer vegetarisk, så lenge det ikke blir for dyrt. Det er fortsatt vanskelig å kutte ned på melk- og meieriprodukter. Mange undervurderer den påvirkningen deres egne spisevaner har på miljø og klima, er en annen konklusjon.
Forbrukerne søker ifølge forskerne bedre informasjon på ernæringsetiketter og flere bærekraftige valg. Myndigheter, matprodusenter og forhandlere kan spille en avgjørende rolle her.
Prisfastsettelse og markedsføring spiller fortsatt en hovedrolle i det daglige forbruksmønsteret, men ved siden av smak og pris får miljø og klima en stadig viktigere betydning for matvalgene, ifølge forbrukerorganisasjonene.