Europakommisjonens Nitratskomité skal denne uken avgjøre om Irland får beholde tillatelsen til å spre mer gjødsel enn andre EU-land på sine beitemarker. Denne såkalte derogasjonen utløper ved årsskiftet, og tilsvarende avtaler for Nederland og Danmark har allerede utløpt.
Den irske regjeringen inngikk forrige måned en foreløpig avtale med EUs miljøkommissær Jessika Roswell om ekstra og strengere tiltak mot nitratforurensning. Etter at en rapport nylig viste økt vannforurensning, har Dublin bestemt strengere nitratkriterier og målinger på et langt mer omfattende nivå (‘helt ved kilden’) fra hundrevis av målepunkter.
På denne måten ønsker irene å kunne på regionalt nivå dokumentere hvor jordbruket reduserer vannforurensningen tilstrekkelig. Kommissær Roswell ønsker å gi Irland tre ekstra år (forlengelse av derogasjon), men overlater beslutningen til ekspertene i Nitratskomiteen onsdag og deretter til godkjenning av de øvrige EU-landene. Ifølge henne er det allerede gjort mye i Irland, men det må gjøres mer for å komme fram til juridisk holdbare vedtak.
Næringsstoffer fra jordbruket nevnes som en viktig årsak til vannforurensning. Irske landbruksorganisasjoner frykter at Nitratskomiteen vil pålegge uoppnåelige og umulige krav. Denne utviklingen sees også i Nederland og Danmark. Vannkvaliteten blir en stadig viktigere avgjørende faktor: uten påviselig forbedring blir det ingen unntak.
Danmark jobber nå sammen med regionale myndigheter, miljøorganisasjoner og landbruksorganisasjoner med en nasjonal tilnærming (‘tripartite’) mot vannforurensning, som Brussel følger med mer enn gjennomsnittlig interesse. Landet skjerper innsatsen mot nitratforurensning med nye kvoter for bøndene og flere naturreservater. Tiltaket er ment å redusere utslipp av nitrogen til vann ytterligere.
I Nederland er det derimot i over femten år stått fast mellom regjeringen, landbrukssektoren og miljøorganisasjoner om hvorvidt nitrogenforurensningen skal reduseres eller ikke. Domstoler har allerede gitt bindende avgjørelser, men mange landbruksorganisasjoner samarbeider ikke om å tvinge en reduksjon i husdyrbestanden.
Den nederlandske fungerende statsministeren Dick Schoof uttalte nylig at han innen to uker på EU-toppmøtet i Brussel igjen vil presse på for fornyet derogasjon for nederlandsk landbruk, i bytte mot aksept av den europeiske Mercosur-frihandelavtalen. Også om denne avtalen skal endelige beslutninger fattes i EU-organer de kommende to ukene. I Europaparlamentet prøves det neste uke å knytte nye vilkår til avtalen for bedre erstatningsordninger for europeiske bønder.