Meieri forblir Irlands største eksportkategori, med en stabil eksportverdi på €6,3 milliarder. Til tross for dårlige værforhold som påvirket gressveksten, holdt eksporten av meieriprodukter seg stabil. Viktige markeder for disse produktene var EU, Storbritannia og USA.
Eksporten av kjøtt og levende dyr økte med seks prosent til €4,3 milliarder, takket være høyere volumer og priser på storfe-, svinekjøtt og kalvehandel. I tillegg opplevde drikkevareindustrien en vekst på nesten tjue prosent, med whiskyeksport som økte med tretten prosent til over €1 milliard. Det var spesielt bemerkelsesverdig at eksportverdien av 'ready-to-drink'-drinker tredoblet seg til €235 millioner.
Storbritannia forble det største markedet for irske landbruksprodukter, med en eksportverdi på €5,9 milliarder, en økning på syv prosent. Selv om andelen Storbritannia står for i total eksport har gått ned siden Brexit, er det fortsatt et avgjørende marked.
Irsk eksport til EU-landene økte med fire prosent til også €5,9 milliarder, hvor Frankrike, Tyskland og Belgia sammen sto for nesten 40 % av denne eksporten. Handel med Nord-Amerika økte med fjorten prosent til rundt €2 milliarder, mens eksport til Asia og Afrika viste blandede resultater.
Til tross for disse positive tallene, står den irske landbrukssektoren overfor betydelige utfordringer, særlig innen klimaendringer og bærekraft. Sektoren er ansvarlig for en betydelig del av de nasjonale klimagassutslippene, hovedsakelig på grunn av metanutslipp fra husdyr. For å nå klimamålene vurderer den irske regjeringen tiltak som å redusere dyrebestanden.
I tillegg har den irske regjeringen introdusert den nasjonale biomethanstrategien, hvor bønder kan spille en sentral rolle i produksjonen av fornybar energi. Målet er å produsere 5,7 terawattimer biomethan om seks år, omtrent ti prosent av dagens gassforbruk.
Utsiktene for den irske landbruks- og matindustrien forblir positive, med forventninger om videre eksportvekst i 2025.