Den politiske stemningen i både Island og Brussel har blitt mer åpen de siste tiden.
De fornyede samtalene starter med avtaler om sikkerhet, forsvar og havforvaltning. Det er blant annet signert en ny samarbeidsavtale om fiskeri og maritimt samarbeid. Begge parter ønsker å bedre beskytte kritisk infrastruktur og motvirke ulovlige aktiviteter til sjøs. Island forblir en viktig NATO-partner, og samarbeidet med EU skal bygge videre på dette, heter det.
Tidligere medlemskapsforhandlinger mellom Island og EU ble satt på pause i 2015. Hovedinnvendingene fra Islands side gjaldt vern av deres nasjonale fiskerisektor. Mange islendinger fryktet at EU-medlemskap ville føre til tap av kontroll over deres fiskeressurser, som har stor økonomisk og symbolsk verdi for landet.
Promotion
I følge den islandske regjeringen har situasjonen nå endret seg. Europas energikrise og den forverrede sikkerhetstrusselen fra Russland har påvirket tankesettet i Reykjavik. I tillegg har støtte i befolkningen for tettere samarbeid med EU økt, noe som gir regjeringen rom til å utforske EU-sporet på nytt.
Islands industriminister Hanna Katrín Friðriksson omtaler de fornyede samtalene som et «første skritt» og understreker at viljen til å samarbeide med Europa vokser. Kommisjonens leder Ursula von der Leyen uttalte at Islands opprinnelige søknad om EU-medlemskap fortsatt er gyldig. Hun beskrev Island som en «essensiell partner» og ga uttrykk for støtte til videre samarbeid.
Selv om det ennå ikke er kunngjort formelle forhandlinger om EU-medlemskap, er åpning av medlemskapsprosessen igjen oppe til vurdering. Samtidig vedvarer de sensitive spørsmålene rundt fiskerisektoren. Forhandlingene om dette vil være avgjørende for den videre utviklingen i prosessen.