Avstemmingen handlet ikke om umiddelbart medlemskap i EU, men om hvorvidt Island skulle gjenoppta de tidligere stansede forhandlingene. Under opptellingen lå begge leirer lenge tett opp mot hverandre. Reykjavík var den eneste regionen som stemte flertall for gjenopptakelse.
Statsminister Kristrún Frostadóttir var tilhenger av nye forhandlinger. Hun ønsket at Island igjen skulle snakke med Brussel om betingelsene for en eventuell medlemskap. Etter resultatet bekreftet hun imidlertid at regjeringen ikke vil fortsette forhandlingene i denne stortingsperioden.
Demokratisk avgjørelse
Frostadóttir presenterte ikke resultatet som et nederlag, men som en demokratisk avgjørelse. Over 80 prosent av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen. Hun påpekte også at 47 prosent stemte for gjenopptakelse, og sa at dette synspunktet også må tas hensyn til.
Promotion
Også EU reagerte forsiktig. Europakommisjonen erklærte at de respekterer valget til det islandske folk. Formannen for Det europeiske råd, António Costa, fremhevet også at det demokratiske resultatet respekteres. Samtidig uttrykte Costa og Frostadóttir et ønske om å styrke det gjensidige forholdet videre.
Fiskeressurser
Island forblir nært knyttet til EU til tross for avvisningen. Europakommisjonen omtaler landet som en nær partner, mens Costa beskrev det som en av EUs nærmeste og mest betrodde partnere. Island har dessuten bred tilgang til det europeiske indre marked.
En viktig stridssak forblir fiskeriene. Denne sektoren spiller en stor rolle i Islands økonomi og identitet. Motstandere av nye forhandlinger frykter konsekvensene av tilknytning til felles europeisk fiskeripolitikk. Ved medlemskap i det indre marked ville også fiskebåtene fra andre EU-land kunne få tilgang til Islands fiskerike farvann. Også under de tidligere forhandlingene om medlemskap var fiskerispørsmålet et av de vanskeligste temaene.
Geopolitikk
De tidligere samtalene startet i 2010, etter at Island hadde levert en søknad om EU-medlemskap. Forhandlingene gjorde opprinnelig fremskritt, men ble stanset i 2013.
Den nye folkeavstemningen var allerede lovet av den nåværende regjeringen. Avstemmingen ble fremskyndet mot bakgrunn av endrede geopolitiske forhold (de amerikanske kravene på Grønland og den russiske krigen mot Ukraina). Disse spenningene spilte en rolle i debatten, men innenrikspolitiske argumenter forble viktige.