Et flertall for betyr ikke at Island blir EU-medlem. Regjeringen har valgt en prosess i to trinn. Først avgjør folket om Reykjavik skal forhandle med Brussel på nytt. Hvis det til slutt kommer opptaksbetingelser ut av dette, legges de fram til folkeavstemning i et annet nasjonalt valg.
Island søkte om medlemskap i EU i 2009 og begynte forhandlingene ett år senere. Disse ble satt på pause i 2013 etter at en ny euroskeptisk regjering tiltrådte. Dette satte en midlertidig stopper for omtrent fire års forhandlinger om tilslutning til Unionen.
Krigstrussel
Krigen i Ukraina har blåst nytt liv i debatten om Islands plass i Europa. Den forverrede internasjonale sikkerhetssituasjonen nevnes som en av grunnene til at tettere europeisk samarbeid igjen er kommet høyt på den politiske agendaen.
Promotion
Også utviklingen rundt Grønland spiller en rolle. Den strategiske framtiden til Nord-Atlanteren og Arktis har skjerpet diskusjonen om Islands posisjon og forholdet til Europa. Folkeavstemningen betraktes derfor ikke bare fra et økonomisk, men også et sikkerhetsperspektiv.
Økonomisk
I tillegg spiller stigende levekostnader inn. Økonomisk usikkerhet har økt interessen for tilslutning til EU. Meningsmålinger viser økende støtte for tilnærming, men samtidig er befolkningen splittet, og utfallet av folkeavstemningen kan bli svært jevnt.
Et av de viktigste hindrene er fortsatt fiskeriene. Dette er en viktig sektor for Island, mens EU-medlemskap ville kreve avtaler om blant annet fangstkvoter, fiskerområder og felles europeisk fiskeripolitikk. Også landbruk nevnes som et følsomt område ved eventuelle nye forhandlinger.
EØS og Schengen
Island står allerede tett knyttet til EU. Gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet deltar landet i det indre marked og følger en stor del av EUs regelverk. Landet er også del av Schengen-området, uten å være EU-medlem.
Avstemningen handler også derfor om suverenitet. På den ene siden står bekymringer om nasjonal kontroll over naturressurser og beslutningsmyndighet, på den andre siden argumenter for tettere europeisk økonomisk og strategisk samarbeid. Ved flertall for starter den egentlige forhandlingsprosessen først. Deretter kan islendingene selv avgjøre om de oppnådde betingelsene er gode nok til å faktisk bli medlem av EU.