Dermed kan begge landene, som ikke er EU-medlemmer, bli det første europeiske landet hvor dyrket kjøtt dukker opp i butikkhyllene. Den sveitsiske godkjenningsprosessen tar omtrent ett år, mens den britiske tar halvannet år.
I EU regnes dyrket kjøtt som ny mat, noe som gjør at den europeiske matmyndigheten vil teste og kontrollere sluttproduktet grundig før det kan selges. Søknadsprosessen i EU antas å ta minst 18 måneder.
Dyrket kjøtt er «kjøtt» hvor det ikke er slaktet dyr, men som er dyrket i et laboratorium. Det sparer ikke bare dyreliv, men gir også klimatilfredsstillelse. Den globale kjøttindustrien har stor miljø- og klimaeffekt. Kun i Nederland bidrar den til om lag 3,9 millioner tonn CO2-utslipp årlig.
Det er store forskjeller mellom EU-land i tillatelsen av dyrket kjøtt. Mens Nederland allerede har gitt tillatelse til prøvesmaking for publikum, ønsker Italia å forby dyrket kjøtt helt. Slike varierende reaksjoner i EU-land kan skremme investerende selskaper, slik at de søker muligheter andre steder.
Det i Delft baserte Meatable ser hovedmarkedet for sitt dyrkede kjøtt i Singapore og USA. I Singapore har dyrket kjøtt vært tillatt i flere år. Nylig ga også USA grønt lys for salg. Det nederlandske selskapet ser også mot Israel, hvor det nå arbeides med å tillate dyrket kjøtt.