Dermed kan begge landene, som ikke er EU-medlemmer, bli det første europeiske landet hvor dyrket kjøtt dukker opp i butikkhyllene. Den sveitsiske godkjenningsprosessen tar omtrent ett år, mens den britiske tar halvannet år.
I EU regnes dyrket kjøtt som ny mat, noe som gjør at den europeiske matmyndigheten vil teste og kontrollere sluttproduktet grundig før det kan selges. Søknadsprosessen i EU antas å ta minst 18 måneder.
Dyrket kjøtt er «kjøtt» hvor det ikke er slaktet dyr, men som er dyrket i et laboratorium. Det sparer ikke bare dyreliv, men gir også klimatilfredsstillelse. Den globale kjøttindustrien har stor miljø- og klimaeffekt. Kun i Nederland bidrar den til om lag 3,9 millioner tonn CO2-utslipp årlig.

