Mindre enn en uke før valget i Storbritannia vil ikke statsminister Boris Johnson si hva han vil gjøre dersom han ikke får flertall i parlamentet. Han reagerte nervøst da han på TV ble spurt opptil tre ganger om han ville trekke seg ved et nederlag, og unnlot å gi et klart svar.
Johnson lovet på Sky News å redusere antallet migranter ved hjelp av et poengsystem etter australsk modell. Men eksperter sier at dette poengsystemet faktisk kan føre til flere migranter. Johnson svarte at han først og fremst ønsker "kontrollert immigrasjon" med vekt på spesielle yrker eller kvalifiserte arbeidere.
Med dette introduserer Johnson igjen det fortsatt sårbare og kontroversielle temaet fremmedhat og rasisme blant mange briter. Etter de globale al-Qaida-terrorangrepene i New York, Madrid og London (7. juli 2005), krigene i Irak og fremveksten av IS, er det blant mange briter en antipati mot muslimer, hinduer og innbyggere med østlig utseende. Dette spilte allerede en stor rolle i fremveksten av (hvite) UKIP-partiet og den økende støtten til britisk hvitt nasjonalisme hos One Nation.
Under Brexit-folkeavstemningskampanjen i 2016 ble "det store antallet utlendinger" ofte brukt som et argument av hardlinere og brexit-tilhengere, noe som sies å være en følge av det ene europeiske markedet. At Storbritannia ikke er med i Schengen-avtalen og selv gjennomfører tollkontroll på personer, blir som regel utelatt. De antinamigrasjonsfølelsene faller i god jord hos den lenge eksisterende anti-EU-holdningen blant mange briter.
I tekstene til valgprogrammene blir denne elefanten i rommet nesten utelatt, men den dukker regelmessig opp i taler, debatter og anklager. Labour-leder Corbyn sparer ikke på kruttet når han anklager Tories for en antimuslimsk holdning, mens Tory-leder Johnson fortsetter å hevde at det radikale Labour-partiets antisionisme er antisemittisme.
I målingene ligger konservative fortsatt klart foran, men Storbritannias valgkrets-system gjør resultatet uforutsigbart. I mange valgdistrikt i midt- og nord-England konkurrerer De konservative og Labour helt jevnt. Opposisjonspartier som LibDems og de skotske nasjonalistene oppfordrer derfor velgerne til å stemme "taktisk."
I de fleste av de over 650 valgdistriktene har politiske partier dannet koalisjoner der partiene har trukket sine kandidater til fordel for den kandidaten med størst sjanse fra en koalisjonspartner. Slik har det radikalt anti-europeiske Brexit-partiet trukket seg tilbake i mer enn halvparten av landet til fordel for De konservative. LibDems, Labour, SNP og De grønne har gjort det i over hundre valgdistrikter.